Søk

På døgnposten på DPS Nedre Romerike er ikke behandling i psykisk helsevern ensbetydende med medisinering. Det har fått følger for samhandlingen med pasientene.

Oversikt over hvilke spesialiteter det valgfrie programmet er godkjent til finner du her.

Utfyllende bestemmelser om skriftlig arbeid vedtatt av sentralstyret den 9. desember 2009 med ikrafttredelsesdato 1. januar 2010.

Psykologer som ønsker å tilby tjenester til eldre, bør ha kompetanse om eldre og psykisk helse. Det får du gjennom spesialiteten i eldrepsykologi.

Habiliteringspsykologi handler om å hjelpe mennesker som har spesielle behov for å utvikle seg og leve bedre liv. Målet er å hjelpe dem til å være så selvstendige som mulig og ha et godt liv på sine egne betingelser. Dette gjelder spesielt for personer som kan ha funksjonsnedsettelser på grunn av sykdom, skade eller medfødte forhold.

Målbeskrivelsen for obligatorisk program i habiliteringspsykologi inneholder:

Organisasjonspsykologi handler om hvordan organisasjoner fungerer, med utgangspunkt i sosialpsykologisk teori og innflytelse fra utviklings-, personlighets- og kognitiv psykologi.

Målbeskrivelsen for obligatorisk program i voksenpsykologi inneholder:

Starter du på fellesprogrammet, obligatorisk program eller valgfritt program fra og med 1. juni 2023? Da er dette viktig å få med seg.

Her finner du maler knyttet til spesialistutdanningen.

Overordnet mål for det skriftlige arbeidet:

Oversikt over hvilke spesialiteter det valgfrie programmet er godkjent til finner du her.

Denne målbeskrivelsen gjelder for kursoppstarter fom. 2026

Tvang i psykisk helsevern er et alvorlig inngrep i enkeltmenneskers liv. Vi jobber aktivt for at frivillighet alltid skal være et reelt førstevalg.

Pål Grøndahl, psykologspesialist, PhD/forsker

Vedtatt av landsmøtet i Norsk psykologforening 25. november 2022.

Vedtatt av Landsmøtet 2004 og gjeldende fra 01.01.05, med endringer vedtatt på Landsmøtet 2007, 2010, 2013, 2016, 2019 og 2022.

Her får du informasjon om hvordan du kan henvende deg til Fagetisk råd (FER)

Det er helt grunnleggende for personvernet at opplysninger som står i pasientjournalene er korrekte. Opplysninger om pasienten som er journalført, vil alltid følge pasienten.

En pasientjournal er en samling eller sammenstilling av opplysninger om en pasient i forbindelse med at det ytes helsehjelp (1). Slike journaler skal opprettes i alle typer virksomheter der det ytes helsehjelp.

Arbeidsgiver kan i kraft av styringsretten ha rett til å gjøre noen endringer i arbeidsavtalen, selv om endringene er uønsket fra arbeidstakerens side.

Kravet om faglig forsvarlighet er en minstestandard som skal beskytte pasienten mot en behandling som er skadelig eller uten virkning.

Retten til journalinnsyn er en viktig pasientrettighet. Sammen med retten til informasjon, danner den grunnlaget for medvirkning og tillit mellom pasienten og psykologen.

En side ved psykologens taushetsplikt er aktivitetsplikten. Det innebærer det å aktivt forhindre at andre får tilgang til taushetsbelagte opplysninger. Spørsmålet er hvor omfattende aktivitetsplikten er.

Alle som blir innkalt som vitne i retten har plikt til å møte. Psykologer må imidlertid forholde seg til taushetsplikten også i rollen som vitne. Taushetsplikten for helsepersonell reguleres av helsepersonellovens § 21.

EUs personvernforordning, General Data Protection Regulation (GDPR), gjelder fra våren 2018. Reglene er en del av den nye personopplysningsloven som er på trappene. For psykologer som yter helsehjelp, vil ikke endringene ha stor betydning.

Psykologforeningen er forpliktet av EUs personvernforordning (GDPR) til å redegjøre for hvordan vi behandler personopplysninger. Her kan du lese vår personvernerklæring:

Før avslutning av praksis er det viktig at privatpraktiserende psykologer kontakter Norsk helsearkiv eller inngår kollegaavtale om overføring av pasientjournaler.

Pasienten har som hovedregel rett til innsyn i og kopi av journalen sin. Pasienter over 16 år har selvstendig innsynsrett.