Landsmøtet setter retning for de neste tre årene

Bakgrunn 
Israels brutale krigføring og vedvarende og stadig mer alvorlige brudd på folkeretten i etterkant av terrorangrepet fra Hamas i oktober 2023, har ført til enorme menneskelige lidelser, ruinert infrastruktur og ødelagt helsetjenesten i Gaza. Dette har ført til en eskalering av en langvarig og ulovlig okkupasjon av Gaza og Vestbredden. Vi ser systematiske brudd på den medisinske nøytraliteten fra staten Israel, og er bekymret over at dokumenterte grove brudd på menneskerettighetene og folkeretten ikke får konsekvenser fra det internasjonale samfunnet. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene har uttrykt alvorlig bekymring for at Israels handlinger kan oppfylle kriteriene for folkemord og etnisk rensing. 

Krigen har utløst en dyp humanitær katastrofe som hardest rammer barna som utgjør nær halvparten av befolkningen. Behovet for humanitær intervensjon fra verdenssamfunnet er påtrengende og akutt.  

Det som nå utspiller seg, ødelegger ikke bare det palestinske folket og deres framtid, men undergraver også Israels demokratiske institusjoner, landets moralske legitimitet og øker utrygghet for israelsk sivilbefolkning.  

Våre forpliktelser 
Internasjonal humanitærrett, særlig den fjerde Genèvekonvensjonen og Tilleggsprotokoll I, forplikter alle parter i væpnet konflikt til å beskytte sivile, pasienter, helsepersonell og helseinstitusjoner. Helsehjelp skal kunne ytes trygt og uhindret til alle som trenger det – uavhengig av bakgrunn eller konfliktens parter. 

Vårt profesjonsfellesskap er fundert på en rekke felles grunnverdier og allmennetiske prinsipper. Prinsipprogrammet til Psykologforeningen sier at vi skal “arbeide for å sikre at rettighetene blir respektert og reagere når det skjer brudd på menneskerettighetene”. Psykologforeningen bør ta et tydelig ansvar for å bruke sin fagkunnskap når menneskerettigheter brytes. 

Faglig vurdering 
Som profesjonsforening ser Norsk Psykologforening med dyp uro på de psykiske og menneskelige konsekvensene av krig, okkupasjon og vedvarende vold. I et utbombet Gaza med utbredt sult, mangel på fungerende sykehus og enorme lidelser, vil det trengs et reparasjonsarbeid av krigstraumer blant flere generasjoner av Gazas 2,4 millioner innbyggere som vi ikke kommer til å se omfanget av før krigen stopper. Gaza blir definert som det farligste stedet i verden å drive hjelpearbeid. De gjentatte angrepene på helsepersonell og helsetjenesten og de systematiske bruddene på den medisinske nøytraliteten i den pågående krigen i Gaza, er uakseptable. 

NPF krever at norske myndigheter 

• Intensiverer arbeidet for en rettferdig og varig fred mellom Israel og Palestina, og at gisler og personer som holdes fanget uten lov og dom frigis.  

• Jobber med det langsiktige, diplomatiske arbeidet for fred i regionen sammen med tredjeland, og slik bidra til gjenoppbyggingen av Gaza, inkludert gjenoppbygging av hjemmene til den fordrevede befolkningen og støtte til deres rett til å vende tilbake med trygghet og verdighet. 

• Intensiverer arbeidet for en rettferdig og varig fred mellom Israel og Palestina og frihet for det palestinske folk med alle tilgjengelige politiske og økonomiske virkemidler. Dette inkluderer tilbaketrekking av Oljefondets investeringer i selskaper involvert i ulovlige bosettinger og våpenproduksjon i tråd med Norges forpliktelser til etisk forvaltning. 

• Bidrar til dokumentasjon og etterforskning av overgrep og brudd på internasjonal rett, inkludert angrep på helsepersonell og sivile. 

• Jobber for at all akutt humanitær bistand slipper til sivilbefolkningen i Gaza. Dette inkluderer medisinsk og psykologisk helsehjelp, og psykososial støtte. 

NPF ber partene om å 

• Respektere varig våpenhvile og stanse alle angrep på sivile, journalister, helsepersonell og helseinstitusjoner. 

• Sikre at mat, rent vann, medisiner, helsepersonell og alle andre former for humanitær hjelp slippes uhindret inn i Gaza og når fram til sivilbefolkningen på Gaza og Vestbredden. 

• Beskytte helsepersonell, helsetjenester og sikre medisinsk nøytralitet. 

• Sikre trygg evakuering av pasienter med akutte medisinske og psykiske behov. 

• Styrke psykisk helsehjelp og traumeomsorg for befolkningen rammet av krig og fordrivelse, med særlig vekt på barn og utsatte grupper. 

• Frigi alle gisler og personer som holdes fanget uten lov og dom, i tråd med forbudet mot vilkårlig fengsling i internasjonal menneskerettighetslovgivning og humanitærrett. 

• Legge til rette for at det gjennomføres uavhengige undersøkelser med dokumentasjon av grove brudd på menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett, inkludert angrep på helsepersonell, sykehus og annen helseinfrastruktur, samt misbruk av slik infrastruktur til militære formål. Vi ber også om at partene samarbeider med uavhengige tredjeparter i dette arbeidet. 

Norsk Psykologforening er bekymret for at standardiserte og raske forløp i økende grad har fått forrang fremfor helhetlig og fleksibel oppfølging i psykisk helsevern for barn og unge. Det er viktig å gi rom til å forstå de unike opplevelsene og konteksten barn og unge står i, og tilpasse behandlingen deretter. Når dette ikke skjer kan barn og familier oppleve avvisning, håpløshet og forverring. Barn og unge kan ikke tale sin egen sak på samme måte som voksne. Det er derfor alvorlig hvis oppfølgingen mangler nødvendig tilpasning og fleksibilitet. Barn og unge bør møtes av ansatte som har tid og mulighet til å møte både dem, familiene og andre i miljøet omkring dem på en god og helhetlig måte og gi reell hjelp. Rammer bør ikke stimulere spesielt til korte, standardiserte forløp. Utredning og diagnostisering er ofte nyttig og nødvendig, men må etterfølges av oppfølging og hjelp. Diagnostisk utredning kan ikke erstatte nødvendig forebygging i barnehage og skole i form av rikelig med lek og variasjon, tilstrekkelig og kompetent tilrettelegging og voksenstøtte, og styrking av sosiale fellesskap. Barn og unge trenger hjelp til å regulere skjermbruk og til å få nok søvn, bevegelse og riktig ernæring.  

Begrunnelse for resolusjonen 

To nylig publiserte artikler i Tidsskrift for Norsk Psykologforening har belyst hvordan psykisk helsevern for barn og unge de siste årene har dreid mot fokus på symptomer og diagnoser og bort fra mer helhetlig psykologisk tenkning og behandling.   

Blant annet tematiserer Barneombudet dette i sin rapport om BUP. Barneombudet skriver at «Ledere og behandlere i BUP bekrefter at det er lite rom for å tilpasse behandlingstimene til slike individuelle behov. Noe av årsakene synes å være helseforetakenes manglende prioritering av psykisk helsevern for barn og unge. Manglende kapasitet i tjenesten og samtidige krav til flere, bedre og raskere pasientforløp legger begrensninger. Dels ser det også ut til at finansieringsmodellen av BUP, med takster knyttet til koder for aktivitet, legger begrensinger for tjenestens fleksibilitet. Barneombudet mener at dette tyder på at vi ikke har kommet i mål med å utvikle en modell for behandling som bygger på barns beste.» 

Psykologforeningen bør arbeide med å fremme et mer helhetlig perspektiv på barn og unges strev i psykisk helsevern enn det vi ser i dag. Vi bør bistå beslutningstakere med å revurdere rammer som gir forrang til korte, standardiserte forløp og prioriteringer styrt av etterspørsel etter diagnoser. Kloke valg-kampanjen, som Norsk Psykologforening nylig har tilsluttet seg, står nettopp for å veie fordeler og ulemper opp mot hverandre når det gjelder utredning og diagnostisering. Dette handler blant annet om valg av begreper for ikke å skape eller forsterke sykdomsopplevelser. Det å se nærmere på praksis og rammer i BUP er en naturlig forlengelse av dette.