I snart 20 år har psykologene hatt bygården som sin felles storstue. Bli kjent med bygget og den spennende historien som strekker seg nær 200 år tilbake.
Etter 90 års psykologhistorie i Norge, har norske psykologer i år fått sitt eget hjem. Sommeren 2025 kjøpte Psykologforeningen den tre etasjer store bygården i Kirkegata 2 i Oslo etter å ha leid lokalene de siste 19 årene.
Men hva er det våre 12 000 medlemmer nå eier?
Svaret er et aldri så lite stykke norsk historie i Oslos gamle paradegate.
Les også Psykologforeningen kjøper egne lokaler
For å feire kjøpet, inviterte foreningen alle medlemmer, ansatte og støttespillere til åpent hus. Dit kom også Byantikvaren. Her er litt av det vi lærte:
Location, location, location! La oss starte med det historiske området Kvadraturen som bygården ligger i. I denne eldre delen av Oslo sentrum med sine snorrette gater, ligger blant andre også fagforeningene til legene og sykepleierne.
For å vite hvordan bydelen vokste fram, må vi spole 400 år tilbake til en dansk konge.
I 1624 var Norge i union med Danmark og kongen, Christian Kvart, ønsket å flytte hele byen etter den store brannen i Bjørvika. Han så på kartet, pekte på området ved Akershus festning og sa «her skal byen ligge!».
Christian IV gav også byen et nytt navn. Og surprise, surprise: Byen skulle hete Christiania, etter han selv.
Da Christian IV planla hvordan den nye byen skulle se ut, tegnet han den som et rutenett.
Interessert? På oppdragkvadraturen.no finner du mer informasjon om områdetDet kvadratiske rutenettet var et ideal når det kom til planlegging av hvordan byer skulle se ut. Dette var typisk for tiden, og byplanen finnes igjen i mange andre byer både i Norge og i Europa.
Ifølge oppdagkvadraturen.no, bestod rutenettet i Christiania av hus plassert i kvadratformede kvartaler, derav dagens navn Kvadraturen. Gatene mellom kvartalene var brede, blant annet for å hindre at nye branner skulle spre seg.
Kvadraturen var stedet der alt skjedde i hovedstaden under 17- og 1800-tallet – selve sentrum.
På 1800-tallet var Kirkegata byens paradegate der borgerskapet danderte seg utover gatebildet på vei mellom domkirken og Grev Wedels Plass med Gamle Logen, Christiania teater og Festningsplassen, som de fleste kontorene i dagens bygård peker ut til.
Når kom så dagens bygård til?
I 1926 kjøpte den dansk-norske arkitekten Hans Ditlev Franciscus (Frants) von Linstow eiendommen bygården i dag står på.
Linstow sto bak byplanleggingen rundt paradegaten Karl Johan og det kongelige slottet regnes for hans hovedverk. Det ble bygget mellom 1825 og 1848.
Bygget så arkitekt-stjerneskuddet Linstow også Kirkegata 2?
– Nei, fortalte Tove Solbakken, kommunikasjonsansvarlig hos Byantikvaren under åpent hus, som sammen med Fortidsminneforeningen hadde tatt et dypdykk i historien.
– Vi vet at Linstow eide tomten, men han klarte ikke å bygge noe – slottsarkitekten hadde ikke penger, og solgte den videre i 1836.
– Den eldste tegningen vi finner av Kirkegata 2 er fra 1897, men huset er mye eldre. Tror er Kirkegata oppført på 1840-tallet, men vi kjenner ikke arkitekten, fortalte Solbakken.
Se video Byantikvaren forteller om Kirkegata 2– Den eldste tegningen kom til da tårnet skulle bygges og byggemeldt. Tårnet er oppført i to omganger. Det første tårnet som ble tegnet av Henrik Nissen manglet den øverste etasjen. Senere tegnet arkitekt Harald Bødtker på en ekstra etasje.
1826: Slottsarkitekt Linstow kjøper grunnen til Kirkegata 2
1840-årene: Bygget blir tegnet og reist – men av hvem og akkurat nå er et mysterium
1897: Tårnet kommer som et stilistisk tilskudd på bygget
1948: Portrom omdannet til inngangsparti
1990: Gårdsrom overbygget med glasstak og taket løftet
2006: Psykologforeningen flytter inn som leietaker
2025: Psykologforeningen eier Kirkegata 2
Kirkegata 2 har sett byggingen av gamle Norges bank tilbake da 1800-tallet gikk over i 1900 og byggingen av nye Norges Bank i på 1980-tallet.
På andre siden av gaten sto bygården helt rolig da Norges gullbeholdning, rundt 50 tonn gull ble lastet ut fra Norges Bank under det tyske angrepet 9. april 1940, og «gulltransporten» ble evakuert med lastebiler og tog nordover og over til England.
Ivrige TV-tittere på 60- og 70-tallet vil også ha sett Olsenbanden forsøke å rane gamle Norges bank og flykte inn dagens hovedinngang i Kirkegata 2 på norsk fjernsyn. Olsenbanden føyde seg inn i en stolt ranertradisjon: På 1830 hadde Ole Høiland ranet banket med suksess – skatten er enda ikke funnet igjen.
Atriet var fullt da foreningen åpnet alle dørene og inviterte til åpent hus 3. september for å feire huskjøpet.
– Det er dere som er hovedpersonene i dag som stolte eiere av psykologenes eget hus!
President Håkon Kongsrud Skard la vekt på storstua da han ønsket de om lag 60 frammøtte velkommen. 2025 ble året da 90 år med psykologihistorie i Norge tok steget fra å leie til å eie, og ble eier av en historisk viktig bygning som daterer om lag 185 år tilbake.
– Dette er en stor dag i dag. Yrket og faget er veldig abstrakt, vi jobber med indre fenomener som ikke lar seg observere. Vi har verktøy, men vi kan ikke holde dem i hendene. Også foreningen består av ideer og politikk og historie, sa Skard.
– Nå står vi i noe konkret, et hus som er vårt, som gjør foreningen, faget og vår historie til noe håndfast. Jeg håper at dette kan føles som et hjem for medlemmene og som et symbol på foreningens historie og posisjon her i Norge. Derfor feirer vi – gratulerer med huskjøpet og velkommen hjem!
Det har gått 50 år siden nåværende professor Arne Holte, ifølge kilder, slo fast at Psykologforeningen trengte et eget hus på landsmøtet en gang på 70-tallet, og landsmøtet bevilget tusen kroner til formålet.
Psykologforeningen har leid lokaler siden - på 70- og 80-tallet i Bjørn Farmanns gate på Frogner og senere i Professor Dahls gate og i Storgata i sentrum av Oslo.
I det samme tidsrommet har bygården i Kirkegata 2 utviklet seg.
– Midt på 1990-tallet fikk bygningen sin nåværende kontorform, innglasset uterom og full benyttelse av tre etasjer, fortalte Byantikvaren.
Grosserere, kjøpmenn, konsuler, familier og kunstnere – Kirkegata 2 har også vært brukt som kontorer for trelastforretning og for sogneprest.
Siden 2006 har Norges psykologer inntatt bygget etter at bygården hadde huset advokatfirmaet Bull og co siden 2001.
Å eie bygget gir Psykologforeningen muligheten til å videreutvikle psykologenes felles storstue i årene framover.
– Vi i Byantikvaren er så glade for at denne typen historiske hus er i bruk og blir tatt vare på av folk som er glade i dem. Dere psykologer skal være stolte av å eie et bygg i Kvadraturen, slo Byantikvaren fast!