Hopp til hovedinnhold

– Kjære kolleger og medlemmer

Hanne Indregard Lind, president i Norsk psykologforening. Foto: Lise Lotte Monsen/Psykologforeningen

Dette er min første ledertekst som president for Psykologforeningen, og jeg vil starte med å si: Tusen takk for tilliten!

Når dere leser denne teksten i januar har jeg allerede vært president en stund, og jeg vil ta fatt på det nye året med arbeidslyst og virketrang.

Mine tanker for den første tiden følger her, og jeg ser også frem til å høre deres tanker og meninger om forening, fag og samfunn i 2026.

Høyt opp på agendaen må vi ha gode arbeidsforhold og bærekraftige tjenester. Psykologers rammevilkår i offentlig sektor er under press, og vi slutter ofte i jobben.

For faget, psykologer og pasienter er det ikke tilstrekkelig å “produsere” et visst antall behandlingstimer på en dag.


Dersom behandlingen skal være forsvarlig og omsorgsfull, dersom vi skal jobbe helhetlig og trives i jobbene våre over tid, så må grunnlaget være til stede.


Vårt langsiktige mål er at psykisk helse skal prioriteres og likestilles med fysisk helse, og at vi skal ha ressurser som står i stil til utfordringene. Da må vi ha tilstrekkelig bemanning og kapasitet, både til å gi et godt tilbud og til å kunne drive med nødvendig endringsarbeid i tjenestene.

Dette er en stor oppgave, og ikke mulig uten å styrke laget, og da mener jeg især styrking av lokale fagmiljøer og tillitsvalgte.

Vi trenger også gode strategier og tydelige mål å arbeide etter – og det er presidentskapets jobb, i samarbeid med styret. Det arbeidet gleder jeg meg til å ta fatt på, ikke minst i oppfølgingen av mange gode vedtak fra Landsmøtet.

For å ivareta faget trenger vi også å bruke dere psykologer som ressurser i de fagpolitiske prosessene og utforming av politikken.

I perioden vi legger bak oss har flere store saker, blant annet spesialistutdanning, evidenskriterier og samarbeid med helsemyndighetene, stilt store krav til dialog og involvering av organisasjonen og fagmiljøene. For meg er det et viktig mål fremover å få til gode prosesser med flere involvert oftere.

Det betyr ikke at vi alltid vil bli enige. Men prosessene må være oversiktlige, tydelig kommunisert, ha en tidlig og bred nok medlemsinvolvering og en god struktur for dette.


Det er ikke lett å si hva fasiten for dette er, men det skal vi finne ut av sammen – og ta lærdom både av det som har vært og det som kommer.


Psykisk helsevern og psykisk helse er et tema som ofte nevnes, men sjelden behandles med tilstrekkelig tyngde i den offentlige debatten. Vi står i en tid full av endringer som krever sitt av oss som enkeltmennesker, fagutøvere, og samfunn.

Det er ikke mulig å være helt forberedt på alt vi skal stå overfor, men mitt mål er at Psykologforeningen skal være proaktive, i forkant og en faglig bauta i stormen.


For å få til det må vi være tydelige som forening og samfunnsaktør.


Særlig gjelder dette fremover i Helsereformutvalget, i oppfølgingen av Helsepersonellkommisjonens rapport og i arbeidet med rekruttering og kompetansebygging.

Jeg tror vi må tenke nytt for å få et bedre grep her, også når det kommer til vårt påvirkningsarbeid, rolle i media og bygging av langsiktige allianser. Her trenger vi å arbeide sammen som organisasjon og profesjon for å oppnå målene våre – gode vilkår for våre medlemmer, og alltid, en bedret psykisk folkehelse. 

Valgprosessen i fjor engasjerte mange, mens andre igjen har fortalt meg at de fant debattene forvirrende. Det viser både våre styrker og våre utfordringer fremover.


Psykologer er engasjerte! Vi bryr oss om fagets framtid, foreningens retning og rammevilkårene for arbeidet vårt.


Jeg mener at Psykologforeningen kan bli mer utadvendt, og at vi kan finne enda bedre måter å bruke medlemsengasjementet på enn i dag. Det bør være lav terskel for å engasjere seg, og vi som forening må være lydhør – både i lokalavdelingene, sentralstyret og hele veien til presidentskapet.

Derfor må vi også bruke tid på å samkjøre oss og diskutere hvordan vi vil jobbe sammen. Ikke kun for diskusjonens skyld, men for best mulig å kunne utføre samfunnsoppdraget.

I møte med alle mulighetene og alt ansvaret presidentrollen innebærer føler jeg meg motivert, og samtidig spent på det nye året. Heldigvis er vi mange som arbeider sammen og skal dele på ansvaret.

Jeg håper dere vil være med, med deres engasjement, kunnskap og erfaringer. Jeg ønsker å legge til rette for at vi får til å arbeide som et lag, et fellesskap som rommer uenigheter, som holder våre felles interesser høyt og lytter oppmerksomt til der vi skiller oss ad.


Psykologforeningen er vår forening, og sammen bestemmer vi kursen for fremtiden.


Jeg ønsker dere et godt nytt år!