Hva er status i regjeringens forslag om å gjøre spesialistutdanningen for psykologer offentlig? Her er en oversikt.
Regjeringen foreslo i 2023 å utrede en offentlig spesialistgodkjenning for utvalgte grupper av kliniske psykologer i Opptrappingsplanen for psykisk helse.
Siden den gang har Helsedirektoratet utredet spørsmålet om å etablere en offentlig spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for psykologspesialister, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Psykologforeningen arbeider aktivt for å unngå sannsynlige, negative konsekvenser av en offentlig spesialisering.
Etter at Helsedirektoratet nå har fullført sin utredning, sendes saken til oppdragsgiver - departementet.
Direktoratets utredningsoppdrag
I prosjektets oppdragsbeskrivelse heter det:
"Helsedirektoratet skal utrede grunnlaget for å etablere en offentlig spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for psykologspesialister, herunder
Utrede om en offentlig spesialistgodkjenning for psykologspesialister kan etableres vurdert på bakgrunn av kriterieriene som skal benyttes ved vurdering av nye spesialistgodkjenninger og -spesialiteter
Utrede og vurdere alternative modeller som inkluderer helhetlig faglig innretning og roller/ansvarsposisjoner
Relevante aktører, herunder fagmiljøene, profesjonsforeningen, og tjenestene representert ved RHF-ene og KS skal delta i arbeidet.
Kriterier:
En offentlig spesialistgodkjenning skal gis på bakgrunn av pasientenes og tjenestens behov for spesialisert kompetanse.
Det skal være et landsomfattende behov for å utdanne spesialister, og et fagmiljø som er tilstrekkelig stort.
Det skal være en tydelig avgrensning til andre helsepersonellgrupper med offentlig spesialistgodkjenning.
Det skal inngå i vurderingen hvorvidt andre virkemidler er mer hensiktsmessige enn en offentlig godkjenning.
Nytten av en spesialistgodkjenning skal avveies mot ulemper, økte kostnader og effekter på personellbehov.
Det skal tas hensyn til internasjonale regelverk, herunder yrker som er harmoniserte i EU, og erfaringer fra sammenlignbare land."
Spesialistutdanningens faglige bredde og tyngde
Spesialitutdanningen slik den fungerer i dag, vektlegger faglig bredde, faglig dybde og at spesialiteten utvikles i tett dialog med praksisfeltet. Utdanningen ble opprettet i 1959 med et klart ønske om å bidra til økt profesjons- og fagutvikling, og har siden vært eid av Psykologforeningen.
Spesialistutdanningen for psykologer er utviklet og eies av Norsk psykologforening som har fulgt utredningsprosessen tett.
I arbeidsgruppen har Psykologforeningen blant annet løftet fram hvordan foreningen jobber med å utvikle profesjonen, faget og psykologutdanningen med bakgrunn i sitt samfunnsoppdrag. Foreningen har uttrykt bekymring over hvem som kan forvalte det profesjonelle samfunnsansvaret dersom det psykologfaglige miljøet settes på sidelinjen.
Nå har utredningen resultert i en rapport fra en arbeidsgruppe bestående av tjenestene representert ved RHF-ene, KS og Psykologforeningen.
Rapporten har såkalt utsatt offentlighet til Helse- og omsorgsdepartementet gir den ut.
Psykologforeningen venter på dette.
Psykologforeningens spesialistutdanning
Spesialistutdanningen for psykologer forvaltes og utvikles av Psykologforeningen.
Utdanningen ble opprettet i 1959 med ønske om å bidra til økt profesjons- og fagutvikling.
Spesialitetene skal bidra til utvikling av faglighet og kunnskap hos den enkelte psykolog, i tillegg til en utvikling av fagfeltet og profesjonen.
Spesialistgodkjenningen er ikke lovhjemlet, men nevnt i forskrifter og regelverk.
Psykologforeningens spesialistutdanning ble revidert på foreningens initiativ i 2010.
Et viktig mål var å sikre transparens og habilitet i forvaltning av spesialistutdanningen.
Det ble opprettet et godkjenningsutvalg med en tilhørende ankeinstans. I begge disse organene er det universitetene, arbeidsgiverne og brukerne som er i flertall med Psykologforeningen i mindretall.
Siden revisjonen av utdanningen i 2010 har myndighetene vært invitert til å delta i utvalgene som medlem eller observatør, men ikke benyttet seg av muligheten.
Psykologforeningen gjennomførte deretter «Spesialistprosjektet» fra 2010 til 2013 som resulterte i en omlegging av spesialistutdanningen.
Det ble lagt stor vekt på viktigheten av å fange opp hvor relevante psykologspesialistenes arbeid var for tjenestene, og det ble sendt spørsmål til arbeidsgivere, kompetansesentre, brukerorganisasjoner og myndigheter om utdanningen. De ble spurt om kritiske faktorer for å utdanne kvalifiserte spesialister, eventuelle manglende kvalifikasjoner, og hvordan utdanningen kunne utvikles.
Brukerorganisasjoner ble spurt om hvilke tjenestebehov som ikke var dekket. Arbeidsgivere, myndighetsorgan, brukerorganisasjoner, kompetansesenter og medlemmer i spesialistutvalgene i Psykologforeningen svarte.
Mer enn 90 prosent av arbeidsgiverne svarte at psykologspesialistenes tjenester i stor grad var relevante for oppgaver og utfordringer i tjenestene.
Tilbakemeldingene ble tatt med i utviklingen av spesialistutdanningen.
Ingen offentlig godkjenning i 2013
Tilbake i 2009 startet en vurdering om flere helseprofesjoners spesialisering skulle omfattes av offentlig godkjenning.
Direktoratet foreslo den gang for Stoltenberg II-regjeringen at psykologenes spesialisering skulle gjøres offentlig.
Departementet valgte å ikke gå videre med forslaget i 2013, og konkluderte den gang med at det ikke var hensiktsmessig «å gå inn på en utvidelse av ordningen med offentlig godkjenning».
I Opptrappingsplanen for psykisk helse (Meld. St. 23 (2022–2023) ligger noen implisitte premisser. Psykologforeningen har spilt inn merknader til disse i arbeidsgruppen. Her følger et utdrag:
«Spesialistutdanningen for psykologer ivaretas i dag av Norsk psykologforening, og psykologspesialister oppnår ikke offentlig spesialistgodkjenning siden læringsmålene i spesialiseringen ikke er myndighetsfastsatte»
Psykologforeningen har påpekt at «Psykologspesialist» er omtalt i lover og regelverk, og har derfor offentlig anerkjennelse. Psykologforeningen har også ytret ønske om å gå i dialog om hvilke læringsmål myndighetene vil ha, da myndighetene ikke har fastsatt, eller forsøkt å fastsette læringsmål i spesialiseringen.
«Regjeringen vil utrede en offentlig spesialistgodkjenningsordning for utvalgte grupper av kliniske psykologer.»
"Utvalgte grupper" kan signalisere en repetisjon av Helsedirektoratets ønske fra forrige prosess i 2013 om å redusere antallet spesialiteter til to eller tre, voksne, barn og unge og samfunn-allmenn. Psykologforeningen tilbyr i dag 12 spesialiteter som til sammen sikrer en stor faglig bredde, og vet at flere andre spesialiteter er avgjørende for å opprettholde kapasiteten i spesialisthelsetjenesten og i andre offentlige tjenester.
«Bedre tilrettelagt utdanning for psykologspesialister kan gi bedre rekruttering og karriereutvikling.»
En "bedre tilrettelagt utdanning" må begrunnes med hva som er mangelfullt i dag. Psykologforeningen er åpen for at man kan få en bedre tilrettelagt spesialistutdanning gjennom dialog med myndigheter arbeidsgivere og universitetene. Imidlertid vil en begrensing i antall spesialiteter verken gi bedre karriereutvikling eller bedre rekruttering slik Psykologforeningen vurderer det.
Det er vanskeligere å rekruttere psykiatere som har offentlig spesialistutdanning, enn psykologspesialister. Da kan det ikke være et gyldig argument at offentlig godkjenning bidrar til økt rekruttering.
«Det er særlig viktig for rekruttering i distriktene å kunne tilby spesialisering lokalt.»
Psykologforeningen har spilt inn at spesialiseringen skjer lokalt i dag ved alle landets helseforetak og andre offentlige tjenester gjennom hele spesialiseringsløpet. Kjernen i spesialiseringen er praksis under veiledning, og denne veiledningen foregår i svært stor grad lokalt ute i tjenestene. Kun noen titalls dager kurs av et lokalt spesialistløp over hele fem år, skjer sentralt.
«Departementet mener utredningen bør ta utgangspunkt i legenes spesialistutdanning, men i en tilpasset og enklere form.»
Psykologforeningens femårige spesialistutdanning for psykologer er utformet etter modell fra legenes spesialistutdanning. Den har imidlertid et mindre omfang av sjekklister for detaljerte læringsmål. Når departementet mener psykologenes spesialistutdanning skal være enklere enn for leger, framstår det urimelig siden profesjonene er sidestilt i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Denne begrensningen reduserer også muligheten for en reell utredning.
