– Det er stort og ærefullt å få denne tilliten fra Landsmøtet, sier Hanne Indregard Lind.
Det er kort tid siden valget, og som nyvalgt president møter Lind sin nye arbeidshverdag med en blanding av ydmykhet, energi og en klar retning for arbeidet som ligger foran henne.
Les:
Ny president i Psykologforeningen
– Jeg er glad for å kunne bruke erfaringen og kompetansen min på å bidra til gode tjenester for befolkningen og gode rammer for psykologene som står i feltet hver dag, sier hun.
For Lind står nemlig faglighet, fellesskap og systemforståelse sentralt i både profesjonsengasjementet og presidentambisjonen.
Hopper i det
– De første ukene har vært både travle og motiverende. Dagene har vært svært varierte, fra styremøte i Akademikerne til en kaffesamtale med helseministeren, og jeg merker at det gir energi å ta fatt på oppgavene og samarbeidene, sier Lind.
Hun har ikke sittet mye i ro den første tiden som president, men har fylt kalenderen og gått rett til arbeid – både internt og eksternt.
I tillegg til representasjonsoppgaver, har det vært viktig for Lind å sette av tid til gode arbeidsmøter med generalsekretær og avdelingene i sekretariatet, og til å lande samarbeidet med de nyvalgte visepresidentene.
– Det gir retning, tempo og et felles utgangspunkt for alt vi skal få til, forklarer hun.
Denne uken har Lind fulgt budsjettforhandlingene nøye, og hun forteller om flere viktige møter:
– Torsdag går turen til Helse- og omsorgsdepartementet for samtaler om helsepersonellplanen, og fredag deltar jeg på innspillmøtet om selvmordsforebygging i Helsedirektoratet.
Sterkt engasjement
Lind har vært del av Psykologforeningens sentralstyre i over seks år, først som styremedlem og de siste tre årene som visepresident med ansvar for lønns- og arbeidslivspolitikk.
Samtidig har hun en lang bakgrunn som tillitsvalgt, blant annet som leder av Akademikerne Helse, konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst, og hun ledet sykehusstreiken ved Sunnaas Sykehus i 2016.
Om Hanne:
Alder: 41
Er fra: Strengelvåg i Vesterålen
Bor: Nesodden i Akershus
Utdanning: Profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring: Har jobbet som psykolog på Sunnaas og ved Arbeid og helse, Nydalen DPS
Verv: Visepresident, leder av forhandlingsutvalget for avtalespesialister, styremedlem og leder for lønns- og arbeidslivsutvalget i Norsk psykologforening, Leder av Akademikerne helse, Konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst, og foretakstillitsvalgt og leder av lokal streikekomité ved Sunnaas sykehus.
Dette er erfaringer hun mener har formet både lederstilen og forståelsen hennes for hvordan systemer kan endres gjennom samarbeid.
– Jeg har vel alltid vært opptatt av det som skjer rundt meg.
– Det å bidra med det jeg kan inn i fellesskapet, for å forbedre vilkårene til de som jobber i tjenestene og tilbudet til befolkningen, er noe av det mest meningsfulle jeg kan bruke tiden min på, sier Lind.
– Samtidig kommer jeg til å savne klinikken og det å ha terapiforløp og å jobbe tverrfaglig med pasienter og pårørende. Men jeg jobber stadig for dem, da. Bare på en annen måte.
Kontinuitet og ambisjoner
Hun legger ikke skjul på at overgangen til presidentrollen også kommer med et større ansvar.
Mens visepresidentrollen er mer avgrenset, gir presidentstillingen et bredere mandat til å påvirke retningen for hele organisasjonen. Det er en mulighet hun tar imot med både alvor og entusiasme.
– Rollen som president gir meg muligheten til å jobbe mer helhetlig og strategisk med det jeg brenner for: hvordan vi som profesjon kan bidra til bedre tjenester, fagutvikling og forskning, bedre arbeidsmiljøer og påvirke samfunnet gjennom faget vårt, sier hun.
Med seks år i sentralstyret kjenner Lind godt både organisasjonen, sakene og medlemmene.
Hun ser kontinuitet som en styrke, men understreker at den kommende perioden også krever videreutvikling og fornyelse. Og hun ønsker å bygge lag.
– Vi skal være en forening for alle psykologer – og jeg vil legge til rette for at alle i lokalavdelinger, i fagmiljøene og blant tillitsvalgte – opplever at de kan gjøre en forskjell med sitt engasjement, sin fagkunnskap, sine ideer og krefter.
Lind ønsker å styrke dialogen med de lokale leddene og få flere medlemmer til å se foreningen som en arena for utvikling og politikkutforming.
– Jeg vil jobbe for at medlemmene skal oppleve at de kan påvirke foreningens arbeid, og at det er gøy og meningsfullt. Det er når vi trekker i samme retning at vi får gjennomslag.
Faglige utfordringer og muligheter
Når Lind snakker om de faglige sakene som venter, er hun tydelig på at det ikke finnes én enkel løsning på utfordringene som preger psykiske helsetjenester i Norge.
Les:
Landsmøtet setter retning for de neste tre årene
Hun mener at foreningen må arbeide på flere fronter samtidig.
– Men noe av det viktigste er at psykologer må få jobbe på måter som ivaretar faglig kvalitet.
I sine svar til medlemsundersøkelsen for psykologer i spesialisthelsetjenesten, kommer det fram at for lite tid til pasienter og mye tid på rapportering er utfordringer psykologer møter i sin arbeidshverdag.
– Vi må jobbe for en likestilling av fysisk og psykisk helse og for å komme bort fra at man presses til å avslutte behandlinger for tidlig eller jobber under rammer som ikke gir rom til å bruke kompetansen sin godt, sier Lind.
Hun peker på behovet for mindre unødvendig rapportering, bedre dimensjonering av tjenester, og en sterkere satsing på forebygging og tilbud i kommunene.
Mer reell behandling
Lind mener også at tilgangen på reell behandling må bedres.
– Jeg mener at vi i dag har innrettet oss på en måte som skaper merarbeid i form av unødvendig mange re-henvisninger og akuttinnleggelser, og en stor belastning på kommunene, uten at det der er tilstrekkelig utbygget for å håndtere dette.
Hun mener også at det må jobbes for en videreutvikling av tilbudene og organiseringen av tilbudene, alltid i samarbeid med faget.
– Her er spesialistutdanningen en viktig faktor, sier hun.
Les om:
Spesialistutdanningen
– Vi må være tydelige når vi, til tross for tverrpolitisk enighet om styrking, står overfor innskrenking og kutt i tilbudene, slik vi ser i mange sykehus og kommuner i dag.
Hun mener også at foreningen må være konstruktive og spille inn løsninger som fungerer.
– Arbeidet med Helsepersonellplan og Helsereformutvalget gir muligheter for å løfte frem både det som fungerer i dag og spille inn behov for endring av det vi ser er til hinder for et godt psykisk helse-tilbud og for gode arbeidsvilkår.
For Lind er det særlig viktig at psykologer har gode faglige rammer som gjør at de kjenner på mestring og kvalitet i arbeidet.
For medlemmene
Et viktig mål for Lind er å sørge for at foreningen er relevant og engasjerende for alle medlemmer. Derfor vil hun løfte frem saker som ligger tett på arbeidet til psykologer i alle sektorer.
Hun er også opptatt av at foreningen skal bli tydeligere i kommunikasjonen ut til medlemmene, både om hva som skjer, og hvorfor det skjer.
– Da blir det også enklere for medlemmer å engasjere seg, foreslå og mene ting inn mot foreningen eller jobbe for foreningssaker lokalt.
Økt transparens og tilgjengelighet er en viktig del av dette.
– Medlemmene skal ikke trenge å lure på hva vi jobber med. De skal se sammenhengen mellom utfordringene de møter i sin arbeidshverdag og det vi løfter nasjonalt.
Samarbeid som drivkraft
Lind kommer flere ganger tilbake til samspillet mellom sentralstyret, tillitsvalgte, interesseforeninger og fagmiljøer som en nøkkel for å lykkes.
De fem sektorutvalgene, som fungerer som bindeledd mellom tjenestene og foreningen, mener hun har stort potensial.
– Sektorutvalgene kan bringe faglig erfaring og reelle problemstillinger fra arbeidsplassene direkte inn i sentralstyrets arbeid, sier hun.
– Vi kan bli enda bedre på å få frem hva som skjer i utvalgene, hvilke vurderinger som ligger til grunn for beslutninger, og å åpne opp for mer dialog med medlemmene.
En samlet forening
Med solid erfaring og et sterkt fokus på samarbeid går Hanne Indregard Lind inn i presidentperioden med både ambisjon og ydmykhet.
Hun er tydelig på at hun vil bruke tilliten hun har fått til å lede en organisasjon som bruker medlemmene som viktigste ressurs i politikkutformingen, som oppleves tilgjengelig og som står på de viktige sakene over tid.
– Jeg ønsker at medlemmene skal oppleve at vi er en forening som snakker om de sakene de bryr seg om. Jeg ønsker også at flere skal engasjere seg og at vi finner saker hvor alle drar i samme retning.
Lind er tydelig på at dette ikke er et prosjekt hun skal løfte alene. Det er fellesskapet som skal drive utviklingen.
Og med dette perspektivet fortsetter hun på arbeidet hun nå har startet, og hun ser frem til å ta fatt på oppfølgingen av landsmøtevedtakene sammen med det nye styret.
– Vi får til mest når flere drar sammen. Når vi bruker fagkunnskapen vår klokt og når vi jobber systematisk over tid, kan vi endre både rammer og tjenester, og påvirke både politikk og samfunn.
