Målbeskrivelse for organisasjonspsykologi
1.Innledning
Målbeskrivelsen for obligatorisk program i organisasjonspsykologi inneholder:
- Beskrivelse av fagfeltet for spesialiteten, samt psykologspesialistens rolle, funksjon og virkeområde
- Beskrivelse av den generelle og den spesifikke kompetansen til en psykologspesialist i organisasjonspsykologi
- Beskrivelse av utdanningsaktivitetene som skal bidra til utvikling av de ulike kompetansene
- Grunnlaget for vurdering av psykologens faglige utvikling, både egenvurdering og veileders formative og summative vurdering
Spesialistutdanningen er forankret i Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis (EBPP)
Hensikten med Prinsipperklæringen er å fremme virksom effektiv psykologisk praksis og forbedre folkehelsen ved å bruke empirisk funderte prinsipper for psykologisk utredning, kasus formulering, behandlingsrelasjon og intervensjon. Psykologspesialister skal, i henhold til EBPP, gjennomføre evidensbaserte beslutningsprosesser. Dette betyr å integrere den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise, sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål
2. Beskrivelse av spesialiteten i organisasjonspsykologi
2.1 Definisjon
Organisasjonspsykologi er en vitenskapelig disiplin som omhandler organisasjoners liv og fungering, med utgangspunkt i sosialpsykologisk teori. Utviklings-, personlighets-, og kognitiv psykologi har også bidratt i utviklingen av dette fagområdet. Organisasjonspsykologien er det eldste området innen anvendt psykologi, og har utviklet seg til en distinkt psykologisk disiplin med egne teorier og modeller. Organisasjonspsykologiens formål er å bidra til utvikling av effektive og bærekraftige organisasjoner som skaper verdier for arbeidstakere, eiere og samfunn.
Hensikten med organisasjonspsykologi er å fremme bærekraftig verdiskaping og å påvirke faktorer som hemmer slik verdiskaping
Organisasjonspsykologi tematiseres i to hovedfelt
- Organisasjonsfeltet handler om samspillet mellom mennesker, ressurser, teknologi og systemer, og hvordan organisasjonen når sine mål. Eksempler på viktige tema er kommunikasjon, beslutningstaking, ledelse, samspill,gruppedynamikk, konflikt, organisasjonskultur og organisasjonsutvikling
- Personalfeltet handler om relasjonen som utvikles mellom den ansatte og organisasjonen. Eksempler på viktige tema er seleksjon og rekruttering, kompetanseutvikling, vurdering og belønning.
Organisasjonspsykologi er som fagområde overlappende med arbeidspsykologi. Eksempler på viktige felles tema er arbeidsmiljø, prestasjoner, oppgave og jobbdesign, osv.
Organisasjonspsykologi bygger på oppdatert forskning innen:
- Ledelses- og lederutvikling
- Omstilling, organisasjonsutvikling og organisasjonslæring
- Organisasjonskultur og klima
- Beslutningstaking, makt, påvirkning og etikk
- Arbeidsmotivasjon, engasjement og prestasjonsforbedring
- Gruppepsykologi, samspill og teamutvikling
- Testpsykologi og organisasjonsanalyser
- Menneskelig ressursforvaltning, inkludert rekruttering, seleksjon, læring og personlig utvikling
2.2 Funksjon og virkeområde
Psykologspesialisten i organisasjonspsykologi (heretter kalt spesialisten) svarer på behovene til aktørene i arbeidslivet. Behovene uttrykkes både fra arbeidsgiverne og arbeidstakerne som er brukere av organisasjonspsykologens tjenester.
Spesialisten gjenkjenner utfordringer i offentlig og privat arbeidsliv, er orientert om relevant lovverk som regulerer arbeidslivet, og kan anvende psykologisk kunnskap i et komplekst og mangfoldig arbeidsliv. Spesialisten utfører sitt arbeid med en bevissthet om at rollen primært handler om ivaretakelse av organisasjonspsykologiske oppgaver, og gjennom systemrettede tiltak.
Spesialisten bidrar særlig med et perspektiv på hvilke menneskelige faktorer som påvirker ulike prosesser i organisasjoner og har et særlig søkelys på disse faktorene og deres betydning for resultater i organisasjonen. Spesialisten bruker sin kompetanse som virkemiddel i endringsarbeid, og er rollemodell for hvordan arbeidstakere bør håndtere ubehagelige eller destruktive situasjoner.
2.3. Roller og arbeidsoppgaver
Spesialisten i organisasjonspsykologen kan ha en rekke ulike roller, som for eksempel:
- Intern eller ekstern konsulent med ansvar for rådgivning, opplæring og støtte til utviklingsprosesser
- Prosjektleder med ansvar for problemløsning, utvikling og gjennomføring av konkrete prosjekter
- Veileder med faglig ansvar for arbeidsprosesser og systemer, også i noen tilfeller betegnet som system- eller fagansvarlig
- Leder med ansvar for drift, økonomi og personal
De vanligste arbeidsoppgavene er:
- Individuell rådgivning og veiledning
- Team-, leder- og organisasjonsutvikling
- Konflikthåndtering
- Behovsanalyse, rekruttering og seleksjon
- Prestasjonsmåling for enkeltindivider, grupper eller større deler av virksomheter
- Bidra til økt engasjement og forebygging av utbrenthet
- Kompetanseutvikling og trening
- Arbeidsmiljø- og kulturundersøkelser
- Utvikling av kartleggings- og testverktøy og undersøkelses- og utviklingsmetoder
2.4 Målgruppe for spesialistutdanningen
Psykologer som har gjennomført fellesprogrammet i spesialistutdanningen, og som ønsker å arbeide som konsulenter for organisasjoner, internt eller eksternt. Utdanningen vil også være relevant for psykologer i lederroller, gitt at rollen dekker praksiskravene.
3. Læringsutbytte
Dette avsnittet inneholder en beskrivelse av psykologspesialistens generelle kompetanse, på tvers av spesialiteter. Kunnskaper og ferdigheter som utgjør den spesifikke kompetansen som er tilknyttet hver enkelt spesialitet blir også beskrevet. Definisjonene på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse er hentet fra Nasjonalt Klassifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)
De ulike kompetansene utvikles gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Disse utdanningsaktivitetene blir redegjort for under pkt. 4.
3.1 Generell kompetanse
«Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (NKR)
Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:
- Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
- Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer
- Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)
- Lede strategisk tjenesteutvikling
- Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper
- Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse
- Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utviklingen av teknologiske løsninger, både på individ- og systemnivå
- Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer
3.2. Spesifikk kompetanse
Den spesifikke kompetansen består av læringsutbytter som fremmer nødvendige kunnskaper og ferdigheter til en spesialist i organisasjonspsykologi.
«Kunnskap er å forstå teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker»
«Ferdigheter er evnen til å anvende kunnskapen til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative» (NKR)
3.2.1 Kunnskaper
Spesialisten i organisasjonspsykologi skal ha avansert kunnskap om:
- Fagetiske prinsipper og hvordan disse utfordres i en organisasjonspsykologisk kontekst
- Hvordan motivasjon og engasjement utvikles og vedlikeholdes, og hvordan disse faktorene har betydning for prestasjoner, produktivitet og arbeidsmiljø.
- Hva som kjennetegner effektiv kommunikasjon i organisasjoner
- Mellommenneskelige konflikters dynamikk og sentrale prinsipper for konflikthåndtering
- Hvordan organisatoriske, sosiale, kognitive og emosjonelle faktorer påvirker individet, teamet og organisasjonen
- Det teoretiske grunnlaget for strategisk HR
- Sentrale rammeverk, perspektiver og tilnærminger til organisasjonsutvikling
- Organisasjonsdesign
- Sentrale ledelsesteorier
- Rekruttering og seleksjon
- Sentrale teorier for hvordan teknologi påvirker ansatte og organisasjoner
- Hvordan mangfold i ulike former innvirker på gruppeprosesser, og hvordan dra nytte av ulike perspektiver
- Nytte og begrensinger ved organisasjonspsykologiske metoder, test- og kartleggingsverktøy
3.2.2 Ferdigheter
Beskrivelse av ferdighetsmålene er basert på en kompetansemodell fra EuroPsy’s advanced certificate of W & O Psychology. Funksjonelle kompetanser (functional competences) berører det spesifikke innholdet i profesjonen og relaterer direkte til de utfordringene spesialistens klienter og kunder står ovenfor, samt de krav til kunnskaper, ferdigheter og intervensjoner som er involvert. Det som er kalt foundational competences i EuroPsy-modellen, er i denne målbeskrivelsen kalt grunnleggende kompetanser.
Funksjonelle kompetanser[1]:
De funksjonelle kompetansene kan sees på som faser i et organisasjonspsykologisk oppdrag. Gjennom praksis og veiledning har spesialisten i organisasjonspsykologi avanserte ferdigheter i:
1. Behovsanalyse og målsetting
Identifisere, kartlegge og analysere oppdragsgivers behov, kontekst og utfordringer. Avklare forventninger og setter hensiktsmessige mål for intervensjoner, og spesifisere kriterier for evaluering.
Dette innebærer blant annet at psykologspesialisten:
- Anvender en evidensbasert modell for behovsanalyse, basert på foreliggende forskningslitteratur, data fra organisasjonen, oppdragsgivers og interessenters behov og psykologens ekspertis
2. Planlegging og tilpasning av relevante kartlegginger og intervensjoner, produkter og tjenester
Vurderer og velger blant en rekke relevante organisasjonspsykologiske kartlegginger og intervensjoner på individ-, gruppe-, leder- og organisasjonsnivå. Disse vurderingene og valgene skal være i samsvar med foreliggende evidens, og tilpasset oppdragsgivers behov, den aktuelle konteksten og avtalte mål.
Dette innebærer blant annet at psykologspesialisten:
- Gjør en grundig vurdering av alternative kartleggingsmetoder
- Planlegger intervensjoner og vurderer mulige utfall og risiko ved valgene
3. Implementering av psykologiske kartlegginger, intervensjoner, tjenester eller produkter
Anvende evidensbaserte organisasjonspsykologiske kartlegginger og implementere intervensjoner, tjenester og produkter tilpasset oppdragsgivers behov, den aktuelle kontekst, og avtalte mål. Dette kan inkludere utprøving for å teste effekten av psykologiske kartlegginger og intervensjoner
Dette innebærer blant annet at psykologspesialisten:
- Forstår styrkene og begrensingene ved tolking av resultatene fra ulike kartleggingsverktøy
- Gjenkjenner og håndterer uventede effekter og konsekvenser av kartlegginger og intervensjoner underveis i et oppdrag, og gjøre nødvendige justeringer. Ved behov revurdere oppdragsbeskrivelse og behovsanalyse
- Viser avanserte intervensjonsferdigheter og god dømmekraft i komplekse oppdrag
4. Evaluering
Evaluerer kritisk resultatene av gjennomførte kartlegginger og intervensjoner, og sikrer erfaringsoverføring og læring til organisasjon.
Dette innebærer blant annet at psykologspesialisten:
- Utvikler og anvender relevant evalueringsdesign
- Samler, analyserer og tolker data i tråd med juridiske og etiske kriterier
Grunnleggende kompetanser
De grunnleggende kompetansene handler om hvordan spesialisten i organisasjonspsykologi anvender faget overfor individer, grupper, ledere, organisasjoner og samfunn. Gjennom kurs, praksis og veiledning har spesialisten avansert kompetanse innen:
1. Etiske, juridiske og profesjonelle standarder
Har kunnskap om og kan anvende etiske prinsipper for nordiske psykologer[2] i en organisasjonspsykologisk kontekst, opptrer i overenstemmelse med gjeldende lovverk og følger etablerte profesjonelle standarder i sitt arbeid.
Dette innebærer blant annet at psykologspesialisten:
- Er kjent med typiske etiske dilemmaer i en organisasjonspsykologisk kontekst, gjenkjenner og håndterer disse
- Gir støtte, råd og konsultasjon rundt etiske spørsmål og dilemmaer til veilander, kollegaer og oppdragsgivere
2. Kommunikasjons- og relasjonskompetanse
Etablerer en fungerende og trygg arbeidsallianse med oppdragsgiver og klient, tar andres perspektiv og anerkjenner deres kontekst, erfaringer og kunnskap. Spesialisten opptrer profesjonelt overfor sine oppdragsgivere og klienter.
Dette innebærer blant annet at psykologspesialisten:
- Avklarer forventninger til oppdraget
- Viser gode interpersonlige ferdigheter, eksempelvis vise varme og empati, etablere og reparere allianser, og ta andres perspektiv
- Gir og mottar konstruktive tilbakemeldinger, skriver strukturerte rapporter og rapporterer muntlig for ulike mottagere
- Gjenkjenner og håndterer mulige konflikter med oppdragsgiver/klient og i organisasjoner
3. Vedlikehold av spesialistkompetanse
Spesialisten i organisasjonspsykologi tar ansvar for å opprettholde og utvikle sine faglige ferdigheter; analyser sine utviklingsbehov, planlegger og gjennomfører hensiktsmessige utdanningsaktiviteter, og evaluerer hvorvidt målene for kompetanseutvikling er nådd.
Dette innebærer blant annet at psykologspesialisten:
- Holder seg oppdatert på fag og teknologi
- Forplikter seg til kontinuerlig, livslang læring
- Deler og lærer av samarbeid med organisasjonspsykologer og andre fagpersoner
4. Vitenskaps- og forskningskompetanse
Spesialisten i organisasjonspsykologi anvender oppdatert evidensbasert kunnskap i sitt arbeid. Spesialisten forholder seg kritisk og reflektert til organisasjonspsykologisk forskning og andre forskningsområder, inkludert beste praksis innen eget fagområde.
5. Samarbeids- og ledelseskompetanse
Spesialisten i organisasjonspsykologi samarbeider effektivt med kolleger og andre fagpersoner for å gi trygge, klientsentrerte tjenester av høy kvalitet.
Dette innebærer blant annet at psykologspesialisten:
- Utvikler og vedlikeholder samarbeidsrelasjoner over tid
- Deler organisasjonspsykologiske perspektiver og gir veiledning for å støtte andre fagpersoners beslutningstaking.
- Kan demonstrere kunnskap og ferdigheter knyttet til effektiv ledelse i arbeid mot ett felles mål
- Inspirerer, motiverer og støtter sine medarbeidere og team, på en måte som fremmer samarbeid og tillit.
6. Kompetanse om individuelle og kulturelle forskjeller
Identifiserer, anerkjenner og respekterer mangfold hos klienter og relevante andre, samt gjenkjenner og forstår hvordan egne verdier, tro og erfaringer påvirker egen profesjonelle atferd. Arbeider og kommuniserer effektivt i møte med mangfold hos kunder og kollegaer.
Dette innebærer blant annet at psykologspesialisten:
- Tilpasser organisasjonspsykologiske vurderinger, intervensjoner og strategier i møte med ulik bakgrunn og individuelle forskjeller hos klienter og ansatte.
- Bidrar til at organisasjoner nyttiggjør seg mangfold i kompetanse, perspektiv og nettverk
- Håndterer konflikter som oppstår på grunn av individuelle og kulturelle forskjeller, og legger til rette for dialog og forståelse blant ansatte med ulik bakgrunn.
- Forstår globale trender, dynamikk og praksis innen organisasjonspsykologi, og anvender denne kunnskapen i møte med tverrkulturelle utfordringer i nasjonale og multinasjonale organisasjoner
[1] Dette er generiske beskrivelser av nødvendige kompetanser i arbeidsprosesser. For ulike temaområder og i studieplaner må det utvikles mer konkrete ferdighetsmål: For arbeidsmiljøundersøkelser, team- og lederutvikling, konflikthåndtering, etc. må en ha spesifikke kompetanse knyttet til å etablere mål, gjøre utredninger, lede eller bidra til intervensjoner, gjøre evalueringer av intervensjonene.
[2] Se også “Veileder i håndtering av etiske dilemmaer for psykologer som jobber med organisasjoner»
4. Utdanningsaktivitetene
Spesialistutdanningen for psykologer består av fire utdanningsaktiviteter: praksis, veiledning, inkludert konsulentsyklusbeskrivelser, kurs og skriftlig arbeid. Utdanningsaktivitetene inngår i et gjensidig samspill, hvor det å bringe kunnskapen fra kursene ut i veiledet praksis totalt sett gir det beste læringsutbyttet. Dette er bakgrunnen for samtidighetskravet i spesialistutdanningen, som innebærer krav til overveiende grad av samtidighet mellom utdanningsaktivitetene på samtlige program i utdanningen
4.1 Praksis
Det er krav om totalt fire årsverk praksis tilknyttet obligatorisk program i organisasjonspsykologi. Praksis anses som den viktigste læringsarenaen i spesialistutdanningen. Dette gjenspeiles både i det totale praksisomfanget, men også gjennom de spesifikke kravene til innhold og omfang for den enkelte spesialitet. Variasjon og bredde i praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.
4.1.1 Praksis-obligatorisk program i organisasjonspsykologi
Praksis skal være rettet både mot individ, grupper og organisasjoner. Fire av de fem praksisårene til spesialiteten skal omfatte organisasjonspsykologiske oppgaver. Minimum to års praksis bør foregå i team med en eller flere andre psykologer – fortrinnsvis med spesialist i organisasjonspsykologi. Inntil ett år av den totale praksistiden kan bestå av forsknings- og utredningsarbeid, mens minimum tre år skal ha karakter av anvendt organisasjonspsykologi overfor klientgrupper, organisasjoner eller sosiale systemer.
Hovedregelen er at psykologen skal ha praksis fra minst to arbeidssteder. Unntak for dette kan kun gis dersom psykologen kan dokumentere en variert praksis.
I løpet av praksistiden skal psykologen ha fått erfaring med varierte arbeidsoppgaver. En skal i løpet av praksisperioden ha erfaring med de fleste av de følgende arbeidsoppgavene:
- Veiledning og konsultasjon overfor individer og grupper
- Personalutvikling
- Kompetanseutvikling
- Ledelses- og lederutvikling
- Teamutvikling
- Organisasjonsutvikling
- Arbeidsmiljøspørsmål
- HMS-arbeid
- Rekruttering og seleksjon
- Prosjektarbeid og prosessledelse
- Konflikthåndtering
4.2 Veiledning
Veiledningen skal fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene, samt bidra til å øke psykologens generelle og spesifikke kompetanse gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Det er også et mål at veiledning skal føre til økt bevissthet rundt egne holdninger og holdningsendringer, samt bidra til å knytte relevant teori til egen praksis.
Veiledningen inngår også i vurderingsgrunnlaget for spesialistgodkjenningen. Veileder vurderer psykologens faglige progresjon og læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for programmet. Veileder skal vurdere at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer. Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanse. Den formative vurdering har til hensikt å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte og progresjon ved avslutning av veiledningsforholdet og skal dokumenteres i en egen veiledningsattest.
Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning.
4.2.1 Veiledning-obligatorisk program i organisasjonspsykologi
Minst 180 timer veiledning skal være knyttet til praksis i organisasjonspsykologi. Veiledningen skal ta utgangspunkt i målbeskrivelsen for spesialiteten og de kunnskapsmålene som er definert under kursene. Veileder skal være spesialist i organisasjonspsykologi. Annen spesialist med bred erfaring innen organisasjonspsykologi kan søkes godkjent som veileder. Etter individuell søknad kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning av erfaren psykolog som ikke er spesialist i inntil 40 timer.
4.3 Konsulentsyklus
Konsulentsyklus er et rammeverk basert på de funksjonelle og grunnleggende kompetansene beskrevet tidligere i dette dokumentet, som bygger på EFPAs standard for spesialistsertifikatet i arbeids- og organisajonspsykologi[1]. Psykologen bruker en dokumentmal og utformer en beskrivelse av ett organisasjonspsykologisk oppdrag for å demonstrere sine funksjonelle og grunnleggende kompetanser. Psykologen i utdanning skal levere inn minimum to konsulentsykluser til veileder(e) i løpet av praksisperioden, én midtveis og én mot slutten av perioden. Veileder skal vurdere psykologens kompetanse opp mot definerte kompetansebeskrivelser i et eget evalueringsskjema. Veileder gir muntlige og skriftlige tilbakemeldinger underveis med hensyn til kompetansenivå og hva psykologen behøver å arbeide videre med for å utvikle sin kompetanse.
Den siste konsulentsyklusbeskrivelsen skal sendes inn til godkjenning av fagutvalget i organisasjonspsykologi
[1] EUROPSY AND THE ADVANCED CERTIFICATE IN W&O PSYCHOLOGY (2009), se Appendix 3. Competences and Competence Assessment
4.4 Kurs
Kurskravet på obligatorisk program i organisasjonspsykologi er 160 timer. Kursene skal strekke seg over en periode på minimum 2 år og ha en jevn spredning innenfor denne perioden.
Deltagerne følger kursene i kronologisk rekkefølge og det er en faglig og pedagogisk sammenheng mellom kursene på programmet. Kursinnholdet skal være praksisnært og gi deltagerne muligheter for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det legges vekt på pedagogiske metoder som fremmer erfaringsbasert læring og at deltakerne skal få muligheten til å bidra aktivt på kursene.
Undervisningen er forskningsbasert, praksisnær og erfaringsbasert. Deltakerne vil få øvelse i å løse aktuelle praktiske problemstillinger som organisasjonspsykologer står overfor i yrkesutøvelsen. Øvelsene og erfaringene skal være forankret i, eller tydelig reflektere kunnskapsgrunnlaget. Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, refleksjonsoppgaver og trening på ferdigheter. Undervisningsmetodene vil preges av de ferdighetene som organisasjonspsykologer anvender i yrkesutøvelsen og de som underviser fungerer som rollemodeller for praksis.
Det anbefales at det til hver samling gis en liste over litteratur som skal leses. Det anbefales videre at samlingene har et betydelig innslag av trening og ferdighetsutvikling.
4.4.1 Kurs-obligatorisk program i organisasjonspsykologi
Kurs 1: Hva er en organisasjonspsykolog? - Historisk og teoretisk bakgrunn for det organisasjonspsykologiske praksisfeltet
Etter kurset skal psykologen:
- Ha kjennskap til fagområdets historie og egenart i Norge
- Ha kjennskap til sentrale organisasjonspsykologiske teorier og verdigrunnlag
- Ha kjennskap til rammene for arbeid i norske virksomheter, som aktuelt lovverk, forskrifter og avtaler mellom partene
- Kunne beskrive sentrale oppgaver, ansvar, utfordringer og aktuelle etiske dilemmaer i rollen som organisasjonspsykolog
- Kunne gjøre rede for hva en konsulentsyklus er
Kurs 2: Behovsanalyse og målsetting
Etter kurset skal psykologen:
Kunne redegjøre for prinsippene for evidensbasert praksis
- Kunne gjøre behovsutredninger og presisere mål for oppdrag
- Kunne formidle egen kompetanse og bygge relasjon til oppdragsgiver
- Kunne gjennomføre et kontraktsarbeid, som sikrer klare ansvarsforhold og beskriver rammene for et oppdrag
- Kunne utforme et tilbud som beskriver reliable og valide metoder for utredning på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå
- Kunne bruke teknologi på en effektiv og etisk måte
Kurs 3: Motivasjon, engasjement og sosial påvirkning
Etter kurset skal psykologen:
- Kunne forklare hvordan motivasjon og engasjement utvikles og vedlikeholdes, og hvordan disse faktorene har betydning for prestasjoner, kvalitet på tjenester, produktivitet og arbeidsmiljø.
- Kunne gjøre rede for metoder og kartlegging av faktorer som påvirker motivasjon og engasjement
- Kunne identifisere faktorer som hemmer motivasjon og engasjement og ha kunnskap om relevante intervensjoner.
- Kunne utforme strategier og planer for å fremme motivasjon og engasjement
- Kunne redegjøre for prinsipper om sosial og etisk påvirkning
Kurs 4: Organisasjonskultur, organisasjonsklima og arbeidsmiljø
Etter kurset skal psykologen:
- Kunne bruke teorier om organisasjonskultur og klima for å forstå organisasjonsatferd
- Ha innsikt i hvordan man kartlegger organisasjonskultur og – klima og vurdere hvordan resultatene kan brukes i endringsarbeid
- Ha inngående kunnskap om og kunne gjøre rede for arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter
- Kunne gjøre rede for metoder for arbeidsmiljøkartlegging og om aktuelle intervensjoner
- Kunne gjøre rede for arbeidsgivers og arbeidstakers roller, ansvar og plikter for virksomhetens oppdrag og arbeidsmiljø
Kurs 5: Organisasjonsutvikling
Etter kurset skal psykologen:
- Kunne gjøre rede for ulike organisasjonsmodeller og styringsstrukturer i offentlig og privat sektor
- Forstå hvilket handlingsrom en har som konsulent i ulike virksomheter
- Ha kunnskap om hva som fremmer og hemmer endringsprosesser i organisasjoner
- Kunne identifisere effektive intervensjoner for organisasjonsutvikling
- Kunne gjøre rede for ulike teoretiske perspektiver som er relevant for planlegging og gjennomføring av organisatoriske endringer
- Kunne sikre at planlagte organisasjonsendringer er i samsvar med relevant lov- og avtaleverk
- Er kjent med dilemmaer, paradokser og kompleksitet en ofte møter i organisasjonsutviklingsprosjekt
- Kunne bidra med rådgiving, støtte og veiledning i strategi og endringsprosesser
Kurs 6: Lederutvikling
Etter kurset skal psykologen:
Gjøre rede for sentrale teorier om konstruktiv og destruktiv ledelse
- Kunne gjøre rede for det empiriske grunnlaget for hva som kjennetegner effektiv- og ineffektiv ledelse
- Gjøre rede for sentrale teorier om konstruktiv og destruktiv ledelse
- Kjenne til betingelsene for effektiv lederutvikling
- Kunne velge valide metoder for å kartlegge lederkompetanse
- Kunne lage planer og tilrettelegge for virksomme leder-/ledelsesutviklingsprosesser
- Kunne utøve god lederstøtte
Kurs 7: Teamutvikling
Etter kurset skal psykologen:
- Kjenne til sentrale teorier om team og teamutvikling
- Kunne gjøre rede for hva som kjennetegner effektive team
- Kunne gjøre rede for hvordan mangfold i ulike former påvirker teamprosesser og effektivitet
- Kjenne til og kunne velge relevante verktøy for kartlegging og utvikling av team
- Kunne legge til rette for effektive teamprosesser og gjøre intervensjoner i slike prosesser
Kurs 8: Konflikthåndtering
Etter kurset skal psykologen:
- Ha kunnskap om sentrale teorier for konflikter og prinsipper for konflikthåndtering
- Kjenne til lovverket som omhandler mobbing og konflikter på arbeidsplassen
- Kunne forklare hva som er en etisk forsvarlig intervensjon
- Kjenne til ulike tilnærminger til håndtering av potensielle konflikter, eks. styringsrett, megling og faktaundersøkelse og deres bruksområder
- Ha ferdigheter i kartlegging og konflikthåndtering i grupper og organisasjoner
- Ha kunnskap om varslingsinstituttet og kunne vurdere hvordan varslinger på arbeidsplassen skal håndteres
Kurs 9: Bemanning, rekruttering og seleksjon
Etter kurset skal psykologen:
- Kunne lage en bemanningsstrategi basert på målsettinger og hovedleveranser til en virksomhet.
- Kunne beskrive ulike tilnærminger til hvordan finne og tiltrekke nødvendig kompetanse.
- Kunne gjennomføre en stillingsanalyse og lage en enkel stillingsbeskrivelse og kravspesifikasjon.
- Ha kunnskap om ulike faktorer og prosesser som påvirker vår vurderingsevne i møte med kandidater.
- Kjenne til ulike metoder for kartlegging av kompetanse til bruk i seleksjon, så som ulike intervjuer og tester og inventorier, og kunne koble disse til kravspesifikasjonen.
- Kunne designe en rekrutteringsprosess og kjenne til styrker og svakheter ved ulike seleksjonsmetoder.
- Kjenne til hvordan gjennomføre en seleksjonsprosess som ivaretar mangfolds-perspektivet
Kurs 10: Kvalitetssikring og avslutning av oppdrag
Etter kurset skal psykologen:
- Kunne planlegge, gjennomføre og analysere evalueringer av intervensjoner
- Kunne kommunisere resultat av utredninger og intervensjoner skriftlig og muntlig
- Kunne lage planer for oppfølging og ivaretakelse av klienter/oppdragsgivere
- Kunne avslutte oppdrag i henhold til kontrakt: lukking av oppdrag og lukking av prosesser
- Kunne reflektere over sentrale oppgaver, ansvar, utfordringer og aktuelle etiske dilemmaer i rollen som organisasjonspsykolog
- Kunne bidra med refleksjoner over egen utvikling som organisasjonspsykolog
4.5 Skriftlig arbeid
Overordnet mål for det skriftlige arbeidet:
Arbeidet skal vise psykologens evne til skriftlig å formidle psykologfaglig kunnskap til andre innen fagfeltet. Fremstillingen må reflektere god teoretisk og empirisk kunnskap om det valgte temaet, og den må gi en selvstendig drøfting av betydningen for praktisk psykologarbeid av de konklusjonene som blir trukket.
Arbeidet må være utført i tråd med Psykologforeningens prinsipperklæring om evidensbasert praksis og støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse.
Gå til egne bestemmelser om skriftlig arbeid for organisasjonspsykologi