Målbeskrivelse for nevropsykologi

Ny målbeskrivelse fom. oppstart i 2026

1. Innledning

Målbeskrivelsen for obligatorisk program i nevropsykologi inneholder:

Beskrivelse av fagfeltet for spesialiteten, samt psykologspesialistens rolle, funksjon og virkeområde
Beskrivelse av den generelle og den spesifikke kompetansen til en psykologspesialist i nevropsykologi
Beskrivelse av utdanningsaktivitetene som skal bidra til utvikling av de ulike kompetansene
Grunnlaget for vurdering av psykologens faglige utvikling, både egenvurdering og veileders formative og summative vurdering

Spesialistutdanningen er forankret i Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis (EBPP)

Hensikten med Prinsipperklæringen er å fremme virksom effektiv psykologisk praksis og forbedre folkehelsen ved å bruke empirisk funderte prinsipper for psykologisk utredning, kasus formulering, behandlingsrelasjon og intervensjon. Psykologspesialister skal, i henhold til EBPP, gjennomføre evidensbaserte beslutningsprosesser. Dette betyr å integrere den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise, sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål

2. Beskrivelse av spesialiteten i nevropsykologi

2.1 Definisjon

Klinisk nevropsykologi omhandler primært psykologfaglig utredning, diagnostisering og behandling/rehabilitering av personer med antatt eller påvist hjerneorganisk sykdom, skade eller funksjonsforstyrrelse. Kunnskap om hjerneorganisk grunnlag for psykologiske og kognitive funksjoner, og hvordan disse funksjonene kan undersøkes gjennom ulike nevropsykologiske tester, står sentralt. De vanligste brukere av klinisk nevropsykologiske tjenester har mistenkt eller påvist skade eller sykdom i sentralnervesystemet, men faget har anvendelse også utenfor denne kjernegruppen. Nevropsykologer har innsikt i tiltak som kan bidra til å behandle eller kompensere for funksjonstap og kunnskap om rehabilitering/habilitering og psykologisk behandling.

Omfattende kunnskaper om hjernens utvikling i hele livsløpet står sentralt. Nevropsykologer har både bredde og dybdekunnskap om nevropsykologisk funksjon ved utviklingsforstyrrelser, ervervet nevrologisk skade eller sykdom og ved psykiske lidelser. Kunnskapsgrunnlaget for nevropsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskningen på nevropsykologiske problemstillinger, kombinert med erfaringsbasert kunnskap og klinisk skjønn.

2.2 Funksjon og virkeområde

Nevropsykologer arbeider både med barn, voksne og eldre. Arbeidet retter seg mot pasienten, pårørende og henvisende instans og mot aktuelle samarbeidspartnere. I helsevesenet utføres nevropsykologisk arbeid som regel i en tverrfaglig sammenheng. Legespesialister i nevrologi, pediatri, fysikalsk medisin/rehabilitering, psykiatri og andre fordypninger er nære samarbeidspartnere. Andre sentrale samarbeidspartnere er psykologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, spesialpedagoger, logopeder, og andre helse- og pedagogiske fagpersoner. Nevropsykologers arbeid retter seg også inn mot skole og utdanningssektoren, arbeidsliv og i trygderelaterte spørsmål. I rettsvesenet brukes nevropsykologiske vurderinger som sakkyndig grunnlag i psykologiske og hjerneorganiske spørsmål, både i sivile og strafferettslige saker. Som sakkyndig opptrer nevropsykologer som oftest som utredende fagpersoner med et bestemt mandat.

2.3 Roller og oppgaver

Psykologspesialisten har ansvar for kvalitetssikring av psykologers og andre profesjonsutøveres faglige arbeid. Spesialisten har ansvar for veiledning av andre fagpersoner og gir konsultasjon til andre faggrupper. De samhandler med andre tjenesteytere på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten for øvrig.

Psykologspesialistens ansvar er å sørge for at psykologfaglige perspektiver tas med ved utvikling av tjenestene. Spesialistene har også etisk og juridisk ansvar, og kan ha administrativt ansvar.

Nevropsykologer er med på å forvalte samfunnets ressurser til helsetjenester for befolkningen. Nevropsykologer må derfor være godt kjent med, og ta tilbørlig hensyn til, samfunnets økonomi og bidra til at helsetjenestene fordeles i henhold til allmenne prioriteringsnormer. De skal kjenne til hvordan unødige eller overflødige tiltak kan unngås, og medvirke til at enkeltpasienter eller grupper ikke gis en uberettiget økonomisk eller prioriteringsmessig fordel. Samtidig er man som spesialist ansvarlig for å melde fra om ressursmangler innenfor sitt spesialiseringsfelt.

Nevropsykologer opptrer både som utredere, behandlere og sakkyndige, med de ulike retningslinjer som følger disse rollene. De samarbeider med pasient, pårørende og offentlige tjenesteytere.

En nevropsykologisk undersøkelse skal gi et svar på en eller flere problemstillinger, som årsaker, diagnoser, og implikasjoner for behandling/rehabilitering og tilrettelegging. Typiske tiltak er å gi pasient, pårørende og henviser en bedre forståelse av intakte nevropsykologiske funksjoner, så vel som svikt i disse funksjonene og de begrensninger som følger av dem. Dette danner grunnlaget for beslutninger og råd knyttet til behandling, rehabilitering og habilitering, utdanning, arbeidsliv, trygdespørsmål, saker om erstatning, og vurderinger av helsekrav til bestemte yrker eller bestemte sertifikater. Det danner også grunnlaget for behandling, som treningsprogrammer rettet mot å styrke og forbedre kognitive funksjoner, eller programmer rettet mot kompenserende strategier. Psykoterapi kan inngå i nevropsykologisk behandling, men vil som regel inngå i en større og mer helhetlig rehabiliteringsprosess.

2.4 Målgruppe

Målgruppen for obligatorisk program i nevropsykologi er psykologer som har gjennomført fellesprogrammet og som jobber, eller ønsker å jobbe, med nevropsykologiske oppgaver overfor barn, unge, voksne, eller eldre.

3. Kompetanse

Dette avsnittet inneholder en beskrivelse av psykologspesialistens generelle kompetanse, på tvers av spesialiteter. Kunnskaper og ferdigheter som utgjør den spesifikke kompetansen som er tilknyttet hver enkelt spesialitet blir også beskrevet.

Definisjonene på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse er hentet fra Nasjonalt Klassifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)

De ulike kompetansene utvikles gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Disse utdanningsaktivitetene blir redegjort for under pkt. 4.

3.1 Generell kompetanse

«Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (NKR)

Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:

Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer
Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)
Lede strategisk tjenesteutvikling
Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper
Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse
Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utviklingen av teknologiske løsninger, både på individ- og systemnivå
Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer

3.2 Spesifikk kompetanse

Den spesifikke kompetansen består av læringsutbytter som fremmer nødvendige kunnskaper og ferdigheter til en spesialist i nevropsykologi.

«Kunnskap er å forstå teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker»

«Ferdigheter er evnen til å anvende kunnskapen til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative»(NKR)

3.2.1 Kunnskaper

Spesialister i nevropsykologi skal ha inngående kunnskap om:

Den biopsykososiale modellen, som forutsetter at individets nevropsykologiske funksjon betraktes i samspill med biologiske, psykologiske og sosiale forhold
Hvordan hjernefunksjon, kognitive evner og ferdigheter, emosjonelle reaksjoner og sosiale omgivelser påvirker hverandre, for så å integrere denne kunnskapen i kartlegging, behandling, rehabilitering og tilrettelegging
Hjernens fungering i et utviklingsperspektiv gjennom hele livsløpet. Dette innebærer inngående kunnskap om normalutvikling av hjernefunksjoner, og hvordan ulike skader, sykdommer eller forstyrrelser påvirker eller har konsekvenser for normal hjernefunksjon
Et bredt utvalg av nevropsykologiske undersøkelsesmetoder, psykometri, testutvikling, og forhold som påvirker en nevropsykologisk test eller testbatteris sensitivitet, spesifisitet og validitet
Hjerneanatomi, funksjonell hjerneanatomi og sammenhenger mellom hjerne og atferd
Kognitive funksjoner, både i normalpopulasjoner og ved ulike kliniske tilstander
De vanligste sykdommer, tilstander, utviklingsforstyrrelser og syndromer relevante for nevropsykologer
Differensialdiagnostiske vurderinger
Habilitering og rehabilitering i et overordnet og helhetlig perspektivSpesialister i nevropsykologi skal ha kunnskap om:
Nevropsykologiens historie, teorier og modeller
Nevrologi
Relevante medisinske undersøkelsesmetoder, som nevrologiske, nevroradiologiske, nevrofysiologiske og genetiske undersøkelser
Rusmidler, medikamenter og andre kjemiske substansers innvirkning på nervesystemet
Somatiske tilstander og prosesser som kan påvirke hjerne og atferd
Psykiske lidelser og reaksjoner som kan oppstå i tilknytning til hjerneorganisk sykdom og/eller skade
Strukturert utredning av psykisk helse og personlighet
Krysskulturell nevropsykologi
Sakkyndighetsrollen og meldeplikt
Pasientsikkerhet i nevropsykologisk arbeid
Hjernehelse

3.2.2 Ferdigheter

Etter endt spesialistutdanning skal nevropsykologer kunne:

Anvende den biopsykososiale modellen: Kandidaten identifiserer, vekter og integrerer biologiske (hjernesykdom/skade, anatomi/fysiologi), psykologiske (kognisjon, emosjon, læring, mestring) og sosiale/kontekstuelle forhold (familie, skole/arbeid, kultur, tjenester) i utredning, vurdering og tiltaksplanlegging, med vekt på gjensidig påvirkning og utvikling over tid
Gjennomføre klinisk nevropsykologisk intervju og anmaneseopptak, inkludert innhenting av komparentopplysninger
Fleksibelt tilpasse undersøkelsen og oppfølgingen etter pasientens forutsetninger, behov og situasjon
Utforme en utrednings- og oppfølgingsplan
Administrere, skåre og tolke nevropsykologiske tester, spørreskjemaer og andre kliniske verktøy
Kritisk analysere og integrere informasjon fra observasjoner, testresultater, anamnese og andre relevante kilder
Utføre differensialdiagnostiske, funksjonsdiagnostiske og forløpsdiagnostiske vurderinger
Innhente, vurdere og anvende relevant kunnskap for å underbygge vurderinger og anbefalinger
Formidle vurderinger, konklusjoner og aktuelle tiltak i samtale, tilpasset mottakerens forutsetninger og behov
Skrive en nevropsykologisk rapport, med en helhetlig vurdering og konklusjon som reflekterer aktuell henvisningsgrunn og problemstilling
Utforme og gjennomføre konkrete anbefalinger for aktuelle tiltak, behandling, rehabilitering eller tilrettelegging for pasienter i samarbeid med pårørende og andre relevante parter
Samarbeide tverrfaglig, formidle klart egne faglige vurderinger, og kunne henvise videre ved behov
Kritisk evaluere og justere egen praksis opp mot gjeldende evidensbasert standard
Identifisere og håndtere fagetiske dilemma

4. Utdanningsaktivitetene

Spesialistutdanningen for psykologer består av fire utdanningsaktiviteter: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Utdanningsaktivitetene inngår i et gjensidig samspill, hvor det å bringe kunnskapen fra kursene ut i veiledet praksis totalt sett gir det beste læringsutbyttet. Dette er bakgrunnen for samtidighetskravet i spesialistutdanningen, som innebærer krav til overveiende grad av samtidighet mellom utdanningsaktivitetene på samtlige program i utdanningen.

4.1 Praksis

Det er krav om totalt fire årsverk praksis tilknyttet obligatorisk program i nevropsykologi. Praksis anses som den viktigste læringsarenaen i spesialistutdanningen. Dette gjenspeiles både i det totale praksisomfanget, men også gjennom de spesifikke kravene til innhold og omfang for den enkelte spesialitet. Variasjon og bredde i praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

4.1.1 Praksis- obligatorisk program i nevropsykologi

Det totale praksiskravet er 5 årsverk med minst to tjenestesteder. Fire av årsverkene skal være klinisk nevropsykologisk praksis knyttet til det obligatoriske programmet i nevropsykologi.

Minst ett av de 4 årene skal være praksis med barn og unge, og minst ett år praksis med voksne. Minst 2 årsverk skal være i spesialinstitusjon.

Praksis skal legge til rette for å få bred erfaring med nevropsykologisk arbeid, fortrinnsvis utredning og behandling av relevante pasientgrupper.

I løpet av de 4 årsverkene må psykologen:

Ha utredet, behandlet og fulgt opp minst 100 pasienter med ulike nevropsykologiske problemstillinger
Ha utredet og behandlet minimum 30 pasienter også i den aldersgruppen man får minst erfaring med
Ha en arbeidssituasjon der man får anledning til utvikling og integrering av kunnskap, samt refleksjon over mulighet og begrensning i nevropsykologisk arbeid
I all hovedsak jobbe som nevropsykolog med utredning og behandling av pasienter med nevropsykologiske problemstillinger
Møte et bredt spekter av pasienter med hjerneorganisk sykdom, skade og forstyrrelser, både i type og alvorlighetsgrad

Praksis i spesialinstitusjon

Klinisk nevropsykologisk arbeid i spesialinstitusjon kan gjennomføres ved nevrologiske avdelinger, nevrokirurgiske avdelinger, fysikalsk medisin og rehabilitering, habilitering, rehabiliteringsinstitusjoner, spesialsykehus for epilepsi eller lignende. For spesialinstitusjonspraksis med barn er det en forutsetning at man regelmessig møter barn med kjent genetisk og/eller nevrologisk sykdom eller skade bak sine vansker.

Praksis fra spesialinstitusjon kan være enten med voksne eller med barn. Det er ønskelig at praksis dekker hele aldersspennet (både med voksne og barn), men det er ikke et krav at man har spesialinstitusjonspraksis fra begge felt.

Kombinasjoner av praksis

Det er vanlig at man må kombinere ulike typer praksis og arbeidssteder for å tilfredsstille kravene til spesialinstitusjon. Dette kan gjøres på mange måter. Det er avgjørende er at praksisen (pasientutvalg, arbeidsoppgaver og tverrfaglig samarbeid) svarer til det man finner i en spesialinstitusjon.

Klinisk nevropsykologisk arbeid utenfor spesialinstitusjon kan godkjennes som inntil to år obligatorisk praksis. Det kan for eksempel være praksis innen psykisk helsevern for voksne, barn og unge, NAV og institusjoner med avgrensede diagnosegrupper. Slik praksis alene kan sjelden godkjennes som spesialinstitusjon, men kan inngå i kombinasjon med annen praksis som beskrevet over.

Les mer om BUP-praksis i spesialiteten her.

Nevropsykologisk forskningsarbeid kan godkjennes som inntil 1 år med obligatorisk praksis. I de tilfeller der en psykolog mener å tilfredsstille kravene til praksis gjennom sin forskningsvirksomhet utover ett år, kan det vurderes om innholdet i forskningen stemmer overens med kravene til nevropsykologisk praksis. Dersom innholdet i et forskningsprosjekt er ekvivalent eller jevngodt med kravene til praksis slik de er angitt i utfyllende bestemmelser, kan slik praksis godkjennes.

Bredde i praksis

Det er et krav at de fire årene med klinisk nevropsykologisk praksis til sammen har tilstrekkelig bredde og variasjon med hensyn til:

alder
etnisitet
diagnoser
problemstillinger
tverrfaglig samarbeid
minoritetsgrupper
arbeidsmetoder (for eksempel utredning, behandling, rehabilitering, kognitiv trening osv.).
test- og undersøkelsesmetoder

Forhåndsvurdering av nevropsykologisk praksis

Dersom det er tvil om planlagt nevropsykologisk praksis fyller kravene til spesialinstitusjons- eller obligatorisk praksis, kan fagutvalget i nevropsykologi vurdere praksis etter skriftlig søknad.

Fagutvalget kan også gi råd om samlet praksis har tilstrekkelig bredde som beskrevet ovenfor.

Standard skjema skal benyttes.

4.2 Veiledning

Veiledningen skal fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene, samt bidra til å øke psykologens generelle og spesifikke kompetanse gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Det er også et mål at veiledning skal føre til økt bevissthet rundt egne holdninger og holdningsendringer, samt bidra til å knytte relevant teori til egen praksis.

Veiledningen inngår også i vurderingsgrunnlaget for spesialistgodkjenningen. Veileder vurderer psykologens faglige progresjon og læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for programmet. Veileder skal vurdere at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer. Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanse. Den formative vurdering har til hensikt å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte og progresjon ved avslutning av veiledningsforholdet og skal dokumenteres i en egen veiledningsattest.

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning.

4.2.1 Veiledning- obligatorisk program i nevropsykologi

Det kreves minst 180 timer veiledning til det obligatoriske programmet i nevropsykologi. Veileder skal være spesialist i nevropsykologi. En del av veiledningen bør være knyttet til skriftlig formidling (epikriser/sluttrapporter/erklæringer).

4.3 Kurs

Kurskravet på obligatorisk program i nevropsykologi er 160 timer. Kursene skal strekke seg over en periode på minimum 2 år og ha en jevn spredning innenfor denne perioden.

Deltagerne følger kursene i kronologisk rekkefølge og det er en faglig og pedagogisk sammenheng mellom kursene på programmet. Kursinnholdet skal være praksisnært og gi deltagerne muligheter for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det legges vekt på pedagogiske metoder som fremmer erfaringsbasert læring og at deltakerne skal få muligheten til å bidra aktivt på kursene.

4.3.1 Kurs- obligatorisk program i nevropsykologi

Målet med kurssekvensen på minimum 160 timer fordelt over 2,5 år, er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens og foresattes ønskemål (jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis). Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig.

Deler av undervisningen, særlig egenaktivitetene, vil kunne foregå i mindre grupper. Deltakerne utfordres til å bidra med sine faglige innspill i diskusjonene. Dette krever evne til å ta ansvar, at en er tydelig i sin kommunikasjon og våger å vise åpenhet. Det påhviler kursleder å fremme gode læringsprosesser i et trygt klima som inviterer til åpenhet. Likeledes forventes det at kursdeltakerne bidrar konstruktivt i undervisningen slik at læringsutbyttet fremmes. Kursleder skal løfte frem relevante spørsmål og problemstillinger, bidra med erfarings- og forskningsbasert kunnskap og fremstå som en god rollemodell.

Det er en bærende pedagogisk idé for kursene at læring og utvikling også bør skje i en relasjonell sammenheng. Kursene vil derfor gi den enkelte anledning til å reflektere med andre deltakere om erfaringer tilknyttet de ulike temaene. Det legges opp til at deltakerne presenterer fagstoff, diskuterer problemstillinger fra egen jobbsammenheng (for eksempel i form av fremlagt kasusmateriale), deler tanker om egen profesjonell utvikling og felles utfordringer knyttet til aktuelt tema. Hver deltaker skal i løpet av kurssekvensen presentere minst ett forberedt innlegg som grunnlag for diskusjon i plenum eller i mindre gruppe.

Teorier og metoder innen nevropsykologi og beslektede fagfelt blir presentert. Den teoretiske og metodiske kunnskapsoverføringen følges opp og aktualiseres gjennom kasusillustrasjoner og gruppearbeid. De fagetiske problemstillingene som drøftes i kursene er knyttet til både system- og individrettet arbeid. Deltagerne oppfordres til å identifisere og drøfte fagetiske problemstillinger som dukker opp underveis. Disse diskuteres avslutningsvis på hvert kurs. Rolle- og profesjonsspørsmål knyttes også til undervisningen og gruppeoppgavene, men dekkes særlig på siste kurs.

Kurs 1: Grunnkurs. Introduksjon 1 (3 dager, inkludert egenaktivitet)

Forventet læringsutbytte:

Økt kunnskap om nervesystemets oppbygning, utvikling og funksjon og aktuelle nevrofaglige undersøkelsesmetoder for barn og voksne
Nevropsykologiske testmetoder i livsløpsperspektiv og i forhold kultur, kjønn og sammenheng
Økt rolleforståelse
Økt innsikt i fagetiske problemstillinger

Mål: gjøre psykologene kjent med hverandre og kullkoordinatorene. Temaer for samlingene:

Historikk vedrørende nevropsykologiens rolle innen klinisk psykologi/psykiatri og somatisk medisin
Funksjonell nevroanatomi, nervesystemets utvikling og plastisitet, genetikk
Nevrokjemi/nevrofarmakologi
Nevropsykologiske undersøkelsesmetoder av små og større barn, unge, voksne og eldre, praktisk og teoretisk
Strukturelle og funksjonelle hjerneavbildingsmetoder
Nevrofysiologi (EEG, evokedpotentials) Psykofysiologi (event-relatedpotentials)
Anamnese, metoder og prinsipper
Funksjonsdiagnostikk, differensialdiagnostikk og forløpsdiagnostikk
Behandling, særlig m.h.t. kognitiv svikt
Rolle og profesjon, etikk

Kurs 2: Grunnkurs. Introduksjon 2 (3 dager, inkludert egenaktivitet)

Forventet læringsutbytte:

Økt kunnskap om nervesystemets oppbygning, utvikling og funksjon og aktuelle nevrofaglige undersøkelsesmetoder for barn og voksne
Nevropsykologiske testmetoder i livsløpsperspektiv og i forhold kultur, kjønn og sammenheng
Økt rolleforståelse
Økt innsikt i fagetiske problemstillinger

Mål: gjøre psykologene kjent med hverandre og kullkoordinatorene. Temaer for samlingene:

Historikk vedrørende nevropsykologiens rolle innen klinisk psykologi/psykiatri og somatisk medisin
Funksjonell nevroanatomi, nervesystemets utvikling og plastisitet, genetikk
Nevrokjemi/nevrofarmakologi
Nevropsykologiske undersøkelsesmetoder av små og større barn, unge, voksne og eldre, praktisk og teoretisk
Strukturelle og funksjonelle hjerneavbildingsmetoder
Nevrofysiologi (EEG, evokedpotentials) Psykofysiologi (event-relatedpotentials)
Anamnese, metoder og prinsipper
Funksjonsdiagnostikk, differensialdiagnostikk og forløpsdiagnostikk
Behandling, særlig m.h.t. kognitiv svikt
Rolle og profesjon, etikk

Kurs 3 Nevropsykologisk kjernekompetanse (3 dager, inkludert egenaktivitet)

Forventet læringsutbytte:

Kjenne til hovedgrupper av ervervede nevrologiske sykdommer og skader, samt følger av disse for høyere mentale funksjoner
Bedre forutsetninger for å utrede og behandle nevrologiske sykdommer og skader
Å kunne kjenne igjen og behandle følgetilstander av nevrologisk sykdom eller skade

Temaer for kurset:

Sentrale ervervede nevrologiske tilstander gjennom livsløpet med hovedvekt på funksjonsutredning og rehabilitering
Klassisk nevropsykologiske symptomer/syndromer (afasi, apraksi, agnosi, neglekt, amnestiske tilstander, frontale utfall e.t.c.)
Fokale hjerneskader (cerebrovaskulære tilstander, tumores)
Multifokale hjerneskader (traumatiske hodeskader). Diffuse hjerneskader (encephalitter, anoksisk hjerneskade)
Forløpsdiagnostikk og prognose
Rehabilitering/habilitering/nevropsykologisk behandling og yrkesmessig attføring etter skade og sykdom i hjernen

Kurs 4 Barnenevropsykologi (3 dager, inkludert egenaktivitet)

Forventet læringsutbytte:

Bred kunnskap om nevropsykologiske tilstander hos barn og unge og nevropsykologiske metoder for utredning og behandling av barn og unge

Temaer for samlingen:

Hjernens utvikling og plastisitet i fosterliv og barneårene
Lære om teratologi, toksisk påvirkning av sentralnervesystemet i utvikling
Sentrale metodiske tilnærminger for nevropsykologisk utredning av barn, metodeproblemer og tolkning av testresultater for barn og unge
Epidemiologi
Forløpsdiagnostikk og prognose
Habilitering og tiltak i hverdagen.
Nevropsykologisk behandling etter skade og sykdom i hjernen
Nevropsykologisk utredning og behandling ved sentrale nevrologiske og nevropsykologiske tilstander hos barn som: cerebral parese, hodeskader, tumor, hydrocephalus, prematuritet og peri-natale hjerneskader, rusrelaterte skader, cerebrovaskulære skader og epilepsi
Genetiske syndromer hos barn og unge
ο Utviklingsforstyrrelser: Psykisk utviklingshemming, lærevansker, autismespekter, språkvansker, non-verbale lærevansker, ADHD e.t.c. ο Differensialdiagnose, utredning og behandling for barnegruppen sett i lys av alder, kultur, kjønn og andre relevante faktorer
ο Tiltak/ habilitering for barn - spesifikke og bredere kognitive treningsprogrammer, læring- og mestringsgrupper, foreldrekurs og - opplæring, samarbeid med kommunen for tiltak i skole, hjem og fritid
ο Spesifikke psykologiske behandlingstiltak for barn med nevropsykologiske forstyrrelser

Kurs 5: Differensialdiagnose, krysskulturell og eldrepsykologi (3 dager, inkludert egenaktivitet)

Forventet læringsutbytte:

Økt kunnskap om nevropsykologiske tilstander hos unge voksne, voksne og eldre, og nevropsykologiske metoder for differensialdiagnostisk utredning og behandling av disse gruppene
Kunnskap om fenomen som simulering og aggravering av symptomer og hvordan man kan vurdere om testresultater er valide. Man vil også drøfte utfordringer ved utredning av pasienter fra annen kultur

Temaer for kurset:

Nevropsykologiske tilstander hos unge voksne, utredning og behandling
Nevropsykologiske tilstander hos voksne, utredning og behandling
Nevropsykologiske tilstander hos eldre, utredning og behandling
Alzheimer og annen demens, Parkinson, Huntingtons og MS, definisjon og utredning av Mild Cognitiv Impairment (MCI)
Immunologiske og demyelinisierende sykdommer (MS), infeksjoner (meningitt, encephalitt, HIV/Aids), toksiske tilstander (løsemidler, alkohol, rus)
Aggravering av symptomer og ikke – valide testresultater
Krysskulturell nevropsykologi, utfordringer i forståelse, utredning, metode og formidling
Kognitive treningsprogrammer, læring- og mestringsgrupper, samarbeid med NAV og kommunen for iverksetting av tiltak

Kurs 6: Nevropsykologi i psykisk helsevern (3 dager, inkludert egenaktivitet)

Forventet læringsutbytte:

Økte kunnskaper om utredning og behandling av alvorlige psykiatriske tilstander
Kunnskap til å kunne gjøre vurderinger ved somatiske tilstander
Kunnskap om nevropsykologens rolle i somatiske avdelinger
Kunnskap om farmakologisk og psykologisk behandling ved sammensatte psykiske og kognitive lidelser
Økt forståelse for nevropsykologens oppgaver innen psykisk helsevern
Innblikk i adferdsgenetikk, og utredningsmetoder innen psykisk helsevern
Utredning og behandling i psykisk helsevern med basis i nevropsykologisk forståelse og medikamentell behandling og dets innvirkning på kognisjon
Kunnskaper om nevropsykologisk svikt ved noen psykiske lidelser

Temaer for kurset er:

Nevropsykologi ved Psykiske lidelser som Schizofreni. Affektive lidelser (depresjon, bipolare lidelser)
Personlighetsforstyrrelser og nevropsykologi. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, Dyssosial personlighetsforstyrrelse – farlighet/impulsivitet.
PTSD – dissosiative lidelser
Bruk av personlighetstester i nevropsykologisk utredning, muligheter og begrensninger
Nevropsykologiske effekter av ulike somatiske sykdommer
Hjerte, lunge, lever, ernæring, stoffskiftesykdommer, diabetes, søvnforstyrrelser, kronisk tretthetssyndrom, somatiserings- og smertelidelser
Psykofarmakologi, effekter og bieffekter på psykisk og kognitiv funksjon
Psykologisk behandling ved sammensatte psykiske og kognitive lidelser

Kurs 7: Avsluttende. Sakkyndighet, skriftlig arbeid og veiledning (2 dager)

Forventet læringsutbytte:

Forståelse av forskjellige former for nevropsykologisk sakkyndigarbeid
Kunnskap om de juridiske termene for sakkyndighetsarbeid i retten og andre oppdragsgivere, og hva som skiller dette fra behandlerrollen
Kjennskap til retningslinjer for og utfordringer ved sakkyndige utredninger og spesialisterklæring, opptreden i nemnder og rett

Kunnskapen vil illustreres med eksempler på ulike sakstyper som trygdesaker (attføring og uførevurderinger), førerkortvurderinger og sakkyndige for strafferett og sivil rett.

Samlingen vil også inneholde et dagsseminar om det skriftlige arbeidet til spesialiteten og om å gi nevropsykologisk veiledning når man er blitt ferdig spesialist.

Temaer:

Rolle- og profesjonsavklaring knyttet til ulike typer sakkyndighetsarbeid, forskjellen på behandler og sakkyndighetsrollen. Juridisk metode og sakkyndiges oppgave for retten
Trygdeerklæringer og andre erklæringer til NAV
Førerkortvurderinger, teori og metode, rapporteringsplikt
Erklæringer for tiltak i skole / studier og andre erklæringer for barn og unge
Rettspsykologi i straffesaker og sivile saker. Sakstype, rolle, habilitet, metode, mandat, undersøkelser, innhenting av opplysninger, rapportskriving, vurdering og tvil, deltakelse i rett, opplæring, kommisjoner for kvalitetssikring e.t.c.
Seminar der deltakerne legger fram planer / disposisjon for sitt skriftlige arbeid og får tilbakemelding fra andre på kurset og kurslederne
Nevropsykologisk veiledning, prinsipper og metoder

4.4 Skriftlig arbeid

Det er krav om innlevering av et skriftlig arbeid til spesialistutdanningen. Temaet skal være relevant for den aktuelle spesialiteten, og kan leveres inn når som helst ila. utdanningen.

Arbeidet skal vise psykologens evne til å formidle psykologfaglig kunnskap innen fagfeltet. Den skriftlige fremstillingen må reflektere teoretisk og empirisk kunnskap om det valgte temaet, og arbeidet må inneholde en selvstendig drøfting av betydningen for praktisk psykologarbeid. Arbeidet skal støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse.

Retningslinjer for det skriftlige arbeidet er beskrevet i utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.