Privatpraktiserende psykologer setter mest pris på faglig frihet og fleksibilitet, men mangler også støtteordninger, økonomisk sikkerhet og kollegialt fellesskap.
Av: Synne Holdhus, Sektorutvalget for privatpraktiserende
Det viser en fersk undersøkelse initiert og utført av Sektorutvalget for private i Norsk psykologforening.
Utvalgets oppgave er å styrke medlemmenes stemme og ivareta behovene til dem som jobber uten driftsavtale eller offentlige tilknytninger.
Dette inkluderer blant annet temaer veiledning, pensjon, sykefravær, kompetanseutvikling og samarbeid i praksisfellesskap.
Utvalget er en formell del av Psykologforeningens styringsstruktur, og skal gi Sentralstyret bistand og råd i tariffpolitikk, fagpolitikk og samfunnspolitikk.
Privat sektor har vokst betydelig de siste årene, og stadig flere psykologer velger å praktisere utenfor det offentlige. Dette gir behov for sterkere representasjon og støtte fra Psykologforeningen.
I privat sektor kan rammebetingelsene være mangelfulle eller variere sterkt. For å møte dette, vedtok Norsk psykologforening på Landsmøtet i 2022 et nytt sektorutvalg for psykologer i privat sektor.
Utvalget kom på plass i 2023, og har i dag 5 medlemmer, med plass til ytterligere 5 medlemmer.
Les om: SektorutvalgeneDen ferske undersøkelsen viser at psykologer som jobber privat verdsetter fleksibilitet og faglig autonomi.
Mange trekker frem muligheten til å styre egen hverdag, fordype seg faglig og tilby helsehjelp uten for mange systemiske og byråkratiske begrensninger.
Gode inntektsvilkår er også en sentral motivasjon, men dette rapporteres av mange som sekundært til muligheten til å utøve faget på egne premisser.
Selv om mange verdsetter selvstendigheten, peker undersøkelsen også på betydelige utfordringer.
Hele 43 prosent har ikke veiledning som spesialist, eller som psykolog under spesialisering. Økonomiske barrierer og mangel på tilgjengelige tilbud er de hyppigst nevnte årsakene.
Samtidig oppgir over en tredjedel at de jobber helt alene, uten kollegial støtte i det daglige.
Sektorutvalget er opptatt av hva dette betyr for kvalitetssikring og faglig fellesskap for private psykologer.
Et flertall (70 prosent) sier at arbeidsplassen gir rom for kursing og kompetanseutvikling, og 62 prosent mener Psykologforeningens kurstilbud er relevant for deres praksis.
Likevel er det nesten 50 prosent som ikke kjenner til foreningens råd for oppstart av privat praksis, som tyder på et forbedringspotensiale i kommunikasjon og informasjon fra foreningen.
Undersøkelsen ble sendt ut 23. januar 2025 og besvart av 518 medlemmer i Norsk psykologforening som jobber i privat sektor. Den er initiert og analysert av sektorutvalget for privatpraktiserende.
Målet med undersøkelsen var å kartlegge arbeidssituasjon, faglig støtte, motivasjon og utfordringer i et stadig mer mangfoldig praksisfelt.
Svarene fra 518 respondenter gir verdifull innsikt i arbeidshverdagen til privatpraktiserende psykologer, hva som fungerer og hva som mangler.
Respondentene representerer et bredt utsnitt av privatpraktiserende psykologer, primært kliniske psykologer og organisasjonspsykologer.
Hele 96 prosent jobber hovedsakelig i privat sektor. Av utvalget er 64 prosent spesialister, 11 prosent under spesialisering, og 25 prosent er psykologer uten spesialistløp.
Aldersmessig dominerer gruppen 40-49 år (35 prosent), men både yngre og eldre aldersgrupper er godt representert.
Over 80 prosent har tidligere erfaring fra spesialisthelsetjenesten. 84 prosent jobber klinisk med pasienter, men mange har også oppgaver innen sakkyndighetsarbeid, arbeids- og organisasjonspsykologi, samt i varierende grad forskning, undervisning og formidling.
De store byene, Oslo, Bergen og Trondheim er sterkest representert geografisk, men hele landet er representert.
30 prosent av respondentene har ikke pensjonsordning utover folketrygden, og nesten 60 prosent mangler sykeavbruddsforsikring.
For mange representerer dette en betydelig økonomisk risiko. Rundt 20 prosent har hatt behov for juridisk bistand fra Psykologforeningen løpet av sin praksis.
Til tross for fraværet av enkelte støtteordninger, rapporterer de fleste høy grad av trivsel.
Hele 91 prosent opplever ofte eller svært ofte balanse mellom jobbkrav og autonomi, og 88 prosent er fornøyd med variasjonen i oppgavene sine.
Arbeidsmengden er høy: Over halvparten har mer enn 22 konsultasjoner per uke, og flere rapporterer at de ønsker seg mer.
De fleste psykologene anslår at mellom 20 og 40% av pasientene deres er personer som egentlig burde hatt et offentlig tilbud.
Jobben i privat sektor gir stor frihet, men innebærer også betydelig ansvar og risiko for den enkelte psykolog. Mange står uten strukturert faglig støtte, økonomisk sikkerhetsnett og kollegial tilhørighet.
Sektorutvalget vil bruke funnene som grunnlag for videre arbeid med å styrke støtteordninger, veiledningstilbud og informasjon til medlemmene.
Det er også planlagt et digitalt valgmøte for å sikre bred forankring og medlemsmedvirkning i arbeidet videre, samt rekruttere flere medlemmer til utvalget.