Psykologspesialist, professor emeritus, forsker og menneskerettighetsnestor, Nora Sveaass, mener psykologer må snakke enda tydeligere i møte med menneskerettighetsbrudd. Foto: Lise Lotte Monsen/Psykologforeningen
En nylig vedtatt resolusjon om menneskerettighetsbrudd skal sikre at Psykologforeningen møter alvorlige overgrep med en klar faglig stemme.
Krigen på Gaza har skapt en av vår tids mest alvorlige humanitære kriser. Brudd på folkeretten, ødelagt infrastruktur og et kollapset helsevesen rammer både sivilbefolkning og helsepersonell hardt.
På bakgrunn av dette vedtok Norsk psykologforening under landsmøtet i november en resolusjon om foreningens forpliktelser ved menneskerettighetsbrudd.
Resolusjon om menneskerettighetsbrudd
Bakgrunn Israels brutale krigføring og vedvarende og stadig mer alvorlige brudd på folkeretten i etterkant av terrorangrepet fra Hamas i oktober 2023, har ført til enorme menneskelige lidelser, ruinert infrastruktur og ødelagt helsetjenesten i Gaza. Dette har ført til en eskalering av en langvarig og ulovlig okkupasjon av Gaza og Vestbredden. Vi ser systematiske brudd på den medisinske nøytraliteten fra staten Israel, og er bekymret over at dokumenterte grove brudd på menneskerettighetene og folkeretten ikke får konsekvenser fra det internasjonale samfunnet. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene har uttrykt alvorlig bekymring for at Israels handlinger kan oppfylle kriteriene for folkemord og etnisk rensing.
Krigen har utløst en dyp humanitær katastrofe som hardest rammer barna som utgjør nær halvparten av befolkningen. Behovet for humanitær intervensjon fra verdenssamfunnet er påtrengende og akutt.
Det som nå utspiller seg, ødelegger ikke bare det palestinske folket og deres framtid, men undergraver også Israels demokratiske institusjoner, landets moralske legitimitet og øker utrygghet for israelsk sivilbefolkning.
Våre forpliktelser Internasjonal humanitærrett, særlig den fjerde Genèvekonvensjonen og Tilleggsprotokoll I, forplikter alle parter i væpnet konflikt til å beskytte sivile, pasienter, helsepersonell og helseinstitusjoner. Helsehjelp skal kunne ytes trygt og uhindret til alle som trenger det – uavhengig av bakgrunn eller konfliktens parter.
Vårt profesjonsfellesskap er fundert på en rekke felles grunnverdier og allmennetiske prinsipper. Prinsipprogrammet til Psykologforeningen sier at vi skal “arbeide for å sikre at rettighetene blir respektert og reagere når det skjer brudd på menneskerettighetene”. Psykologforeningen bør ta et tydelig ansvar for å bruke sin fagkunnskap når menneskerettigheter brytes.
Faglig vurdering Som profesjonsforening ser Norsk Psykologforening med dyp uro på de psykiske og menneskelige konsekvensene av krig, okkupasjon og vedvarende vold. I et utbombet Gaza med utbredt sult, mangel på fungerende sykehus og enorme lidelser, vil det trengs et reparasjonsarbeid av krigstraumer blant flere generasjoner av Gazas 2,4 millioner innbyggere som vi ikke kommer til å se omfanget av før krigen stopper. Gaza blir definert som det farligste stedet i verden å drive hjelpearbeid. De gjentatte angrepene på helsepersonell og helsetjenesten og de systematiske bruddene på den medisinske nøytraliteten i den pågående krigen i Gaza, er uakseptable.
NPF krever at norske myndigheter
Intensiverer arbeidet for en rettferdig og varig fred mellom Israel og Palestina, og at gisler og personer som holdes fanget uten lov og dom frigis.
Jobber med det langsiktige, diplomatiske arbeidet for fred i regionen sammen med tredjeland, og slik bidra til gjenoppbyggingen av Gaza, inkludert gjenoppbygging av hjemmene til den fordrevede befolkningen og støtte til deres rett til å vende tilbake med trygghet og verdighet.
Intensiverer arbeidet for en rettferdig og varig fred mellom Israel og Palestina og frihet for det palestinske folk med alle tilgjengelige politiske og økonomiske virkemidler. Dette inkluderer tilbaketrekking av Oljefondets investeringer i selskaper involvert i ulovlige bosettinger og våpenproduksjon i tråd med Norges forpliktelser til etisk forvaltning.
Bidrar til dokumentasjon og etterforskning av overgrep og brudd på internasjonal rett, inkludert angrep på helsepersonell og sivile.
Jobber for at all akutt humanitær bistand slipper til sivilbefolkningen i Gaza. Dette inkluderer medisinsk og psykologisk helsehjelp, og psykososial støtte.
NPF ber partene om å
Respektere varig våpenhvile og stanse alle angrep på sivile, journalister, helsepersonell og helseinstitusjoner.
Sikre at mat, rent vann, medisiner, helsepersonell og alle andre former for humanitær hjelp slippes uhindret inn i Gaza og når fram til sivilbefolkningen på Gaza og Vestbredden.
Beskytte helsepersonell, helsetjenester og sikre medisinsk nøytralitet.
Sikre trygg evakuering av pasienter med akutte medisinske og psykiske behov.
Styrke psykisk helsehjelp og traumeomsorg for befolkningen rammet av krig og fordrivelse, med særlig vekt på barn og utsatte grupper.
Frigi alle gisler og personer som holdes fanget uten lov og dom, i tråd med forbudet mot vilkårlig fengsling i internasjonal menneskerettighetslovgivning og humanitærrett.
Legge til rette for at det gjennomføres uavhengige undersøkelser med dokumentasjon av grove brudd på menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett, inkludert angrep på helsepersonell, sykehus og annen helseinfrastruktur, samt misbruk av slik infrastruktur til militære formål. Vi ber også om at partene samarbeider med uavhengige tredjeparter i dette arbeidet.
– At vi nå velger å fokusere på Gaza spesielt, mener jeg har helt åpenbare grunner.
Det sier Nora Sveaass, psykologspesialist og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Hun har i en årrekke forsket på flyktninger, menneskerettighetsbrudd og konsekvenser av tortur, og har blant annet sittet i både FNs torturkomité og FNs underkomité for forebygging av tortur.
Sveaass er også æresmedlem av Norsk Psykologforening og grunnlegger av foreningens Menneskerettighetsutvalg.
– For det første er det som skjer der så langt utover alle grenser grusomt, og det er ofte blitt sagt at det systematiske angrepet på sivilbefolkningen i Gaza er blant de mest brutale overgrepene vi kjenner til.
Hun legger til at Norge i mange år vært engasjert i arbeidet med Israel og Palestina, blant annet i form av fredsmekling, og derfor har en naturlig plass der.
Frida Røvik fremmet forslaget om resolusjon. Foto: privat
Frida Røvik fra Oslo Lokalavdeling fremmet forslaget om en resolusjon under landsmøtet i november. Hun beskriver et stort engasjement blant psykologer i Norge.
Hun forteller blant annet om gruppen Psykologer mot folkemord, som samlet inn over tusen underskrifter med ønske om tydeligere handling fra foreningen.
– Det gir en enda større tyngde at Landsmøtet nå har vedtatt politikk på denne saken.
Frida Røvik
– Vi står nå sammen med en rekke andre fagforeninger om å legge press på norske myndigheter, på Israel og Hamas, og på oss selv til å reagere på de grove menneskerettighetsbruddene som pågår i Palestina, sier Røvik.
Vedtatt på Landsmøtet:
Vedtaksforslag 1:
Norsk psykologforening skal utvikle et overordnet og helhetlig rammeverk for hvordan foreningen skal forholde seg til og agere på menneskerettighetsbrudd. Landsmøtet ber sentralstyret om å oppnevne en arbeidsgruppe som skal utforme forslag til retningslinjer for hvordan Psykologforeningen kan arbeide for å sikre at menneskerettighetene blir respektert og hvordan de bør reagere ved menneskerettighetsbrudd.
Vedtaksforslag 2:
Psykologforeningen skal avstå fra å handle med israelske selskap og israelske institusjoner som bidrar til okkupasjonen, frem til Israel følger folkeretten, opphever blokaden og avslutter okkupasjonen av Palestina. Hvilke selskaper og institusjoner dette involverer skal vurderes med bistand av en ekstern aktør med nødvendig kompetanse og en anbefaling skal leveres til Sentralstyret innen sommeren 2026.
Fra terrorhandling til humanitær kollaps
Terrorangrepet til Hamas den 7. oktober 2023, hvor omtrent 1200 mennesker ble drept, og mange flere skadet, markerte starten på en ny og dramatisk fase i den pågående konflikten mellom Israel og Palestina.
Den israelske responsen på terrorangrepet har siden ført til massiv ødeleggelse av Gaza, hvor helsevesenet har kollapset, nødhjelp hindres og sivile rammes i et enormt omfang.
FNs tall fra november i år rapporterer om minst 69 000 drepte og over 170 000 skadde, der en stor andel er barn.
Det er akutt mangel på mat, rent vann og sikkerhet, og akutt behov for legehjelp, medisiner og medisinsk utstyr.
– Hamas’ angrep var helt vanvittig, og jeg legger enormt med ansvar på dem for dette som nå siden har skjedd. Angrepet var grusomt, og det hadde nok sett annerledes ut i dag om ikke det hadde skjedd, kanskje både i Israel og Palestina, sier Sveaass.
Hun er allikevel svært tydelig på at responsen fra Israel har vært og er helt uakseptabel og minner også om bakteppet for hele situasjonen, nemlig en ulovlig og meget langvarig okkupasjon av Palestina.
– Det kan ikke være sånn at man ikke kan si at gjengjeldelsen, altså angrepet på Gaza, er forferdelig av hensyn til dem som ble rammet av terroren.
– Svaret på terrorhandlingen kan ikke være folkemord på den andre siden av grensen og systematisk undergraving av befolkningens rettigheter og verdighet.
Psykologforeningens prinsipprogram forplikter profesjonen til å reagere på menneskerettighetsbrudd.
Det slår fast at psykologisk fagutøvelse skal ivareta grunnleggende menneskerettigheter, at psykologer skal arbeide for å sikre at rettighetene blir respektert, og reagere når det skjer brudd.
I dette landskapet mener både Røvik og Sveaass at psykologers fagkunnskap er direkte relevant.
– Vi som helsepersonell har kjernekompetanse på de psykiske og menneskelige konsekvensene av krig, okkupasjon og vedvarende vold, sier Røvik.
– Det som skjer i dag er helt uakseptabelt, og det skaper så mye sorg og fortvilelse, som igjen skaper sinne, sier Sveaass.
Hun peker på voldsspiralen og konsekvensene på lengre sikt av det som nå skjer på Gaza.
– Vi vet jo at mennesker som i lang tid har vært utsatt for ydmykelser kan begå voldsomme handlinger, og vi kan bare se langt etter fred, hvis ikke det skjer noe nå.
Røvik mener at psykologer og foreningen har et faglig og etisk ansvar for å reagere på menneskerettighetsbrudd gjennom internasjonal humanitærrett og foreningens prinsipprogram.
– Med dette som utgangspunkt kan vi stille krav til norske myndigheter og være tydelige på hva vi forventer fra partene i konflikten, sier hun.
Sveaass er tydelig på at psykologer ikke kan fraskrive seg et samfunnsansvar:
– Vi kan uten tvil snakke enda tydeligere som psykologer.
Hun mener psykologer har et ansvar når det gjelder å fortelle om konsekvensene av krig, langvarig utrygghet og omfattende skader og tap.
Psykologer har også et ansvar for å sikre at det gis helsemessig rehabilitering, og at det gis oppfølging, undervisning og veiledning til helsearbeidere.
– Og så må vi være tydelige på at vi ikke bare skal være passive observatører, men faktisk bidra til å dokumentere og rapportere overgrep og menneskerettighetsbrudd der vi ser det, sier hun.
– Vi har et ansvar for å bidra til å vekke verdens samvittighet, og vi skal ikke være redde for å bruke faget vårt til å si ifra når det blir begått overgrep, sier hun.
– Det er en selvfølge at vi må bruke faget vårt og uttale oss på faglig grunnlag når vi ser ting vi mener er galt.
Mange kan synes det er vanskelig å ta stilling, og noen mener at helsepersonell skal forholde seg nøytrale i alle situasjoner, men Sveaass mener at psykologer ikke kan være nøytrale i sitt arbeid.
– Vi må være nøytrale på den måten at alle som trenger det har krav på hjelp uansett hvem de er.
Nora Sveaass
– Man kan for eksempel ikke som psykolog som jobber med en familie late som om man ikke tar stilling. Hvis vi unnlater å rapportere om mulige overgrep mot barn, risikerer vi å miste jobben vår, forklarer hun.
– Vi må støtte etterforskning av overgrep og at de ansvarlige stilles til ansvar for sine handlinger.
Nora Sveaass
Denne grunnleggende holdningen skal ikke ha noe skille mellom enkeltmennesker og land, mener hun.
– Vi støtter at folk som har drept, voldtatt eller mishandlet etterforskes og at det får konsekvenser. Så hvorfor skal det være politisk og vanskelig når vi ber om det fra myndigheter i andre land?
Hun trekker fram at nettopp dette med rettsoppgjør er psykologisk viktig.
– Det ligger jo i internasjonale konvensjoner at folk skal ta ansvar for sine handlinger. Og når land begår systematiske overgrep, så er du nødt til å si noe, mener Sveaass.
Må starte i egen organisasjon
Røvik mener at arbeidet ikke bare hviler på den enkelte psykolog, men også må startes innad i egen forening.
– Det er lett å be om handling fra andre, og vanskeligere å gjøre noe selv, sier hun.
Hun sier foreningen nå må gjøre et arbeid internt for å undersøke hvorvidt egne avtaler og handel indirekte bidrar til å støtte okkupasjonen.
– Jeg er spent på hva som blir resultatet av disse undersøkelsene.
Frida Røvik
– Uansett tenker jeg at vedtaket vårt bidrar sammen med andre som går inn for sanksjoner til et samlet press på israelske selskaper og institusjoner som bidrar til okkupasjonen, sier Røvik.
I møte med noen av de mest alvorlige menneskerettighetsbruddene i vår tid, må profesjonsforeninger som Psykologforeningen se både fag, etikk og samfunnsansvar i sammenheng.
Røvik håper at arbeidsgruppen som nå skal jobbe med resolusjonen, vil gi en tydelig retning.
– Jeg håper at arbeidsgruppen konkretiserer hvilke virkemidler vi som fagforening kan ta i bruk i møte med menneskerettighetsbrudd, sier hun.
Hun mener at foreningen lenge har vært for passiv i møte med menneskerettighetsbrudd, men at det nå ligger en mulighet på bordet for å være mer proaktiv. Det håper hun arbeidsgruppen kan bidra til.
– Mange psykologer er opptatt av hvilke menneskerettighetsbrudd som er relevante for oss som fagforening å reagere på.
Et systematisk løft
Også Sveaass deler ønsket om mer konkret arbeid med hvordan Psykologforeningen skal møte menneskerettighetsbrudd.
– Jeg er glad for at det skal nedsettes en gruppe som skal se nærmere på hvordan vi skal forholde oss i situasjoner der menneskerettighetsbrudd, blant annet i Midt-Østen, og jeg synes de bør gjøre det i samarbeid med Menneskerettighetsutvalget i Norsk psykologforening, sier Sveaass.
Sveaass har skreve en rekke bøker, rapporter og artikler om menneskerettigheter. Foto: Karine Liland/Psykologforeningen
Hun var selv med på å etablere Menneskerettighetsutvalget i foreningen i 1998, og utvalget har både vedtekter og prinsipper på plass som kan være til hjelp for arbeidsgruppen.
Og det er flere ting hun mener Psykologforeningen kan gjøre for å løfte arbeidet med menneskerettigheter.
– For det første kan foreningen sørge for at alle psykologer faktisk lærer det de er lovpålagt å lære om menneskerettigheter. Staten har selvfølgelig et ansvar, men når vi som forening har opplæringsansvar for spesialistutdanningen, synes jeg det er viktig at det tas inn der.
– Bruk faget
Noen av prisene Nora Sveaass har mottatt opp gjennom årene. Foto: Karine Liland/Psykologforeningen
Sveaass er opptatt av at psykologer må bruke faget og løfte fram det de ser av overgrep og tragedier i verden.
Hun opplever seg som heldig som kan gjøre nettopp det, og få anerkjennelse og oppmerksomhet rundt sakene hun brenner for, mens kollegaer i andre land risikerer fengselsstraffer eller å miste livet.
Sveaass har fått både Akademikerprisen, Universitetet i Oslos menneskerettighetspris, Amnestys menneskerettighetspris, hun er slått til St. Olavs ridder av 1. klasse og fått en rekke andre formidlingspriser for sitt arbeid.
– Jeg pleier å si at dette mottar jeg på vegne av de mange menneskerettighetsforkjempere i verden.
Nora Sveaass
– Dypest sett er det veldig urettferdig at jeg kan snakke om menneskerettighetsbrudd på den måten jeg gjør, mens andre kan miste hodet for det samme, sier hun.
Med den nylige vedtatte menneskerettighetsresolusjonen har Psykologforeningen forpliktet seg til å bruke psykologfaglig kunnskap i møte med alvorlige menneskerettighetsbrudd.
Arbeidet som nå settes i gang, skal sørge for at dette ansvaret blir omsatt til konkrete handlinger, både nasjonalt og internasjonalt.
