Valgfritt program i klinisk helsepsykologi 2026

Oversikt over hvilke spesialiteter det valgfrie programmet er godkjent til finner du her.

1. Innledning

Målbeskrivelsen skal tydeliggjøre målet med det valgfrie programmet i klinisk helsepsykologi og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse.

Dokumentet skal beskrive:

• Arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde
• Forventet læringsutbytte/kompetanse til psykologer som har gjennomført valgfritt program i klinisk helsepsykologi
• Læringsaktivitetene

Dokumentet gir grunnlaget for psykologenes vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner. Det gir grunnlag for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes kompetanseutvikling underveis i utdanningen og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av beste tilgjengelige forskning med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

2. Beskrivelse

2.1 Definisjon

Klinisk helsepsykologi er et fagfelt hvor psykologisk kunnskap og kliniske ferdigheter anvendes i tverrfaglige behandlingstilbud, rehabilitering, palliasjon og helsefremming for pasienter med somatisk sykdom, symptomer og funksjonsnedsettelse.

Mens helsepsykologi er et bredt fagfelt som blant annet dekker folkehelse, livsstil, forebygging og helsefremmende tiltak i befolkningen, retter klinisk helsepsykologi seg spesielt mot hvordan psykologisk kunnskap, kompetanse og ferdigheter kan bidra til et bedre helsetilbud for pasienten.

Psykologer med kompetanse i klinisk helsepsykologi skal bidra til en helhetlig behandling og styrke samhandling mellom tjenestene. Koordinerte tjenester er særlig viktig for pasienter med langvarige og sammensatte lidelser.

Å leve med en somatisk sykdom kan innebære mange utfordringer og påkjenninger. Det er en overhyppighet av psykiske vansker blant personer med langvarige somatiske plager, men også en overhyppighet av somatiske plager blant personer med psykiske vansker. Klinisk helsepsykologisk behandlingstilnærming skal være biopsykososialt fundert. Psykisk og somatisk helse skal ses i sammenheng. En slik forståelse gir utgangspunkt for kliniske tiltak rettet både mot individet og systemer rundt pasienten.

En klinisk helsepsykolog bidrar til å styrke og støtte andre helseprofesjoner i å utføre et godt arbeid via samarbeid, veiledning, undervisning og konsultasjon.

Gjennom klinisk arbeid, forskningsbasert kunnskap og tverrfaglig samarbeid får psykologen viktig kunnskap om hvordan systemfaktorer påvirker pasientens helse og sykdom. Kunnskapen benyttes til å styrke pasientens helse og fremme mestring og tilpasning.

2.2 Funksjon og virkeområde

Klinisk helsepsykologi innebærer arbeid med pasienter med somatisk sykdom, symptomer og funksjonsnedsettelser.

Psykologen møter disse pasientene blant annet i somatiske sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner, psykisk helsevern, brukerorganisasjoner, helsestasjon, privat praksis, kommunale tjenester, NAV, eller andre steder i primærhelsetjenesten.

2.3 Roller, oppgaver og holdninger

En psykolog med klinisk helsepsykologisk kompetanse kan inneha ulike roller, som behandler, samarbeidspartner, veileder og underviser, og endringsagent på systemnivå.

• Som behandler arbeider den kliniske helsepsykologen direkte med pasienter og deres pårørende.
• Som samarbeidspartner deltar psykologen i tverrfaglig samarbeid og gir konsultasjon til andre fagpersoner.
• I rollen som veileder og underviser formidles helsepsykologisk kunnskap til helsepersonell, pasienter, pårørende og allmennheten.
• På systemnivå (f.eks. i sykehus, kommunehelsetjeneste, arbeidsplasser og skole) dokumenterer og systematiserer psykologen forhold som bidrar til pasientens helse, mestring og funksjon.

Kartlegging av behov hos pasientgrupper og brukere, evaluering av eksisterende tjenester, samt planlegging, utvikling og implementering av nye tilbud er eksempler på oppgaver der helsepsykologen kan spille en viktig rolle.  

2.4 Målgruppe

Målgruppen for dette valgfrie programmet er psykologer som har interesse for arbeid med pasienter med somatisk sykdom, symptomer og funksjonsnedsettelser.

Psykologspesialister kan søke opptak på kursene som vedlikeholdsaktivitet. Da stilles ikke krav til praksis og veiledning.

3. Forventet læringsutbytte

Psykologen skal kunne kombinere generell klinisk kompetanse med grunnleggende kompetanse innen klinisk helsepsykologi. Psykologen må evne å samarbeide effektivt med annet helsepersonell, og integrere psykologisk teori og praksis i utredning og behandling i en tverrfaglig sammenheng. Det er avgjørende å sikre at relevante komponenter i evidensbaserte psykologiske tiltak blir implementert på en konsekvent og meningsfull måte. Gjennom programmet vil deltakerne utvikle både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter innen klinisk helsepsykologi, inkludert kompetanse i spesifikke behandlingsmetoder. Deltakerne vil også styrke sin evne til å integrere relevant teori i det kliniske arbeidet.

Programmet gir deltakerne innsikt i et biopsykososialt perspektiv og hvordan dette kan anvendes i praksis.  

Klinisk helsepsykologi innebærer ofte samhandling med annet helsepersonell, og det valgfrie programmet vil derfor legge vekt på utvikling av samhandlingskompetanse og ferdigheter. Deltakerne vil også få innsikt i ulike profesjonsroller og de organisasjonsmessige rammer de opererer innenfor.

Deltakerne vil lære hvordan sykdom, medisinsk behandling og ulike psykologiske og sosiale faktorer påvirker helseatferd og sykdomsforløp. Programmet vil også fokusere på evidensbaserte behandlings- og rehabiliteringstiltak, veiledet selvhjelp for spesifikke sykdommer, samt faktorer som fremmer helse, sykdomsforebygging og etablering av gode helsevaner.

Deltakerne får også innsikt i brukermedvirkning, og hvordan man kan mobilisere pasientenes ressurser og styrke deres evne til å fremme egen helse og livskvalitet.

3.1 Kunnskaper

Tiltakene innenfor klinisk helsepsykologi strekker seg ofte over relativt kort tid, hvor somatisk sykdom, symptomer og funksjonsnedsettelse er sentralt. Eksempler på tiltak er samtaler om belastende hendelser, utforsking og bearbeiding av følelser, bevisstgjøring og endring av negative tankemønstre, selvregulering, atferdsaktivering, teknikker for stressmestring og avspenning, informasjon om mestring av sykdom, problemløsning og mobilisering av sosial støtte.

Etter gjennomført valgfritt program i klinisk helsepsykologi skal psykologen ha kunnskap om spesifikke og evidensbaserte kliniske psykologiske tilnærminger tilrettelagt for pasientgrupper med ulike former for somatiske og psykiske lidelser. Eksempler er langvarige smerter, insomni, vedvarende utmattelse, mage-tarmproblemer, ettervirkninger etter traumatiske operasjoner og injeksjonsfobi. Psykologen skal beherske behandlingsmetoder innenfor det området vedkommende praktiserer.

Psykologen arbeider i en tverrfaglig sammenheng, og vil få kunnskap om viktige områder som ivaretas av andre helseprofesjoner, men trenger ikke å ha grundig kjennskap til alle disse områdene.

Etter gjennomført valgfritt program i klinisk helsepsykologi skal psykologen ha grundig kunnskap om:

• Den målgruppen eller de spesifikke somatiske problemene som psykologen møter i sin praksis, og typiske psykologiske vansker knyttet til disse pasientene
• Ulike tiltak som kan iverksettes for målgruppen, jfr. punktet over
• Sammenhenger mellom psykologiske, sosiale og somatiske forhold ved somatisk sykdom

Etter gjennomført valgfritt program i klinisk helsepsykologi skal psykologen ha noe kunnskap om:

• Kulturelle faktorers betydning for sykdomsatferd
• Somatisk spesialisthelsetjeneste og somatiske institusjoner
• Organisering av helseforetak og helse- og omsorgstjenestene i kommunene
• Samarbeid på tvers av institusjoner og nivåer i helsetjenestene
• Somatiske forhold, inkludert kunnskap om generelle mekanismer – inflammasjon, vaskulære lidelser og generell nevrologi og nevropsykologi
• Brukermedvirkning og inkludering av pasientens erfaringskompetanse

3.2 Ferdigheter

Etter gjennomført valgfritt program i klinisk helsepsykologi skal psykologen:

• Kunne kommunisere godt med pasient og samarbeidspartnere, herunder å kunne formidle til pasienten hva klinisk helsepsykologi kan bidra med og formidle pasientens perspektiv i behandlingssystemene
• Utvikle ferdigheter i relevante kartleggingsredskaper, kommunikasjons- og samtaleteknikker
• Beherske samhandling med annet helsepersonell, gjennom ulike metoder for å spre kunnskap og øke kompetanse
• Kunne anvende psykologiske tilnærminger for å ivareta psykisk helse ved somatisk sykdom, symptomer og funksjonsnedsettelser
• Kunne anvende evidensbaserte metoder ved somatiske tilstander, som for eksempel kognitiv atferdsterapi og avspenningsmetoder

4. Utdanningsaktivitetene

4.1 Praksis

Psykologen skal dokumentere ett årsverk praksis med klinisk helsepsykologisk innhold. Det innebærer en klinisk praksis hvor psykologisk kunnskap og kliniske ferdigheter som psykolog anvendes gjennom behandling, rehabilitering, palliasjon og/eller annen helsefremming for pasienter med somatisk sykdom, symptomer eller funksjonsnedsettelser. Det bør være elementer av både utredning, behandling, veiledning og konsultasjon.

Programmet er aktuelt for psykologer i sykehus, rehabilitering, psykisk helsevern, NAV og kommunen, gitt tilstedeværelse av tilstrekkelige klinisk helsepsykologiske arbeidsoppgaver. Det skal fortrinnsvis være en praksis med tverrfaglig samarbeid, og det forutsettes at psykologen kan dokumentere samarbeid med annet helsepersonell om felles pasienter.

4.2 Veiledning

Psykologen skal gjennomføre minst 60 timers veiledning på klinisk helsepsykologisk praksis. Veileder skal være psykologspesialist, og kunne dokumentere inngående kunnskap og brede ferdigheter i klinisk helsepsykologi. Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning.

4.3 Kurs

Kursrekken inneholder fire todagers samlinger, totalt 64 timer. På hvert kurs skal det være en jevn fordeling mellom et overordnet undervisningstema, klinikk og metode. Sentrale klinisk helsepsykologiske temaer knyttet til forståelsesmodeller, rolleutforming og målgrupper blir gjennomgått. Ulike aldersgrupper (barn, ungdom, voksne og eldre) inkluderes. I tillegg skal deltagerne få kunnskap om ulike pasientgrupper, og ulike stadier i et sykdomsforløp: akutt – kronisk – palliativt.

Trening i, og tilbakemelding på, kliniske helsepsykologiske ferdigheter er nødvendig for implementering i den kliniske hverdagen. Trening og veiledning kan baseres på demonstrasjoner, øvelser og rollespill, samt på tilbakemelding på video- eller lydbåndopptak som kursdeltagerne har av eget klinisk arbeid.

Kurs 1: Modeller og grunnkunnskap i klinisk helsepsykologi. Søvn (2 dager)

I kurs 1 er hovedtemaet modeller i helsepsykologi, og en biopsykososial forståelse. Psykologiske forhold er viktige ved somatiske problemstillinger, som når depresjon forverrer prognosen ved somatisk sykdom, eller at tidlige traumer øker sjansen for forekomst av sykdom. Samtidig vil somatisk sykdom, skade og funksjonssvikt påvirke psykologiske forhold, for eksempel ved sin innvirkning på samspillet i familien og på jobbfunksjonen. Søvnproblemer er utbredt i befolkningen generelt og hos pasienter med somatisk sykdom spesielt. Derfor er det viktig å ha kunnskap om vurdering og behandling av søvnproblemer.

Forventet læringsutbytte:

• Kunnskap om psykologens ulike roller som utreder, behandler, samarbeidspart og systempåvirker i utøvelsen av klinisk helsepsykologi
• Kunnskap om en biopsykososial forståelse
• Ha kjennskap til særpreg ved andre helseprofesjoner og deres forventninger til psykologen, samt å kunne delta som en aktiv part i det tverrfaglige samarbeidet
• Kunnskap om behandling av søvnproblemer basert på veiledet selvhjelp og kognitiv atferdsterapi

Kurs 2: Traumer og sykdom i familien. Pasient og pårørende (2 dager)

Kurs 2 omhandler traumer, belastende livshendelser, sykdom, skade og langvarig stress, samt betydningen av disse for fysisk og psykisk helse.

Det tar for seg pårørendeperspektiver, og betydningen av familien som målgruppe for å øke effekten av ulike tiltak og for å forebygge problemer i familien i kjølvannet av somatisk sykdom. I en større sammenheng handler det om å ha et nettverksperspektiv på pasientens behandling.

Forventet læringsutbytte:

• Kunnskap om betydning av traumer og overgrep for fysisk og psykisk helse, samt kjennskap til traumebehandling
• Kunnskap om forebygging av traumer knyttet til sykehusinnleggelse
• Kunnskap om familiens betydning ved somatisk sykdom og skade
• Kunnskap om involvering av pårørende, både barn, voksne og eldre i arbeid med mestring av somatisk sykdom  

Kurs 3: Funksjonelle lidelser og utmattelse (2 dager)

Mange pasienter har usikre somatiske plager hvor fysiologiske årsaker ikke fullt ut forklarer symptomene. Dette beskrives som funksjonelle lidelser.   

Problemer med utmattelse er utbredt i befolkningen generelt og hos pasienter med somatisk sykdom spesielt.  Langvarige somatiske plager medfører ofte utmattelse som også kan påvirke forløpet av somatiske plager. Derfor er det viktig å ha kunnskap om vurdering og behandling av utmattelse.

Forventet læringsutbytte:

• Kunnskap om funksjonelle lidelser
• Behandlingsprinsipper for funksjonelle lidelser, med vekt på tverrfaglighet og pasientinvolvering
• Kunnskap om utmattelsestilstander – som egne fenomener, eller knyttet opp mot annen somatisk plage
• Ferdigheter i kartlegging og behandling av langvarig utmattelse

Kurs 4: Smerte og palliasjon (2 dager)

Smerte er det vanligste symptomet for pasienter med helseplager. Det er viktig å ha kunnskap om kliniske helsepsykologiske tilnærminger til langvarig smerte, kunne vurdere en pasient med smerter og kjenne til de viktigste tiltakene rettet mot smertetilstander. Kurset skal også gi deltakerne innsikt i samspillet mellom psykiske og somatiske forhold hos personer med behov for palliativ behandling, og de viktigste prinsippene for palliativ behandling.

Forventet læringsutbytte:

• Kunnskap om ulike typer smerter, samt hovedprinsipper for behandling av akutt og langvarig smerte
• Kunnskap om sammensatte plager og sammenhengen mellom smerte og depresjon, angst og andre psykiske plager
• Ferdigheter i kartlegging av smerte hos barn, unge og voksne
• Kunnskap om og ferdigheter i palliativ behandling

Kurskalender (meld deg på her)