Valgfritt program i behandlingsvurderinger

Oversikt over hvilke spesialiteter det valgfrie programmet er godkjent til finner du her.

1. Innledning

Målbeskrivelsen skal tydeliggjøre målet med det valgfrie programmet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse.

Dokumentet skal beskrive:

Forventet læringsutbytte/kompetansene til psykologer som har gjennomført valgfritt program i behandlingsvurderinger
Utdanningsaktivitetene

Dokumentet gir grunnlaget for psykologenes vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner samt grunnlag for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes kompetanseutvikling underveis i utdanningen, og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt.

Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av beste tilgjengelige forskning med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

2. Beskrivelse av valgfritt program i behandlingsvurderinger

2.1 Definisjon, roller og oppgaver

Sentralt i spesialisthelsetjenesten, og øvrige tjenesteområder der psykologspesialister har sitt virke, forventes det relevant kompetanse til å anvende klinisk ekspertise og psykologisk kunnskap på individnivå, i samarbeid med pasienten. Vurdering av komplekse saker, nytte av tiltak og tiltaksnivå stiller store krav til spesialistens evne til å gjøre systematiske vurderinger og valg i behandlingsforløp. Videre forventes det å kunne inngå i faglig arbeid på systemnivå der denne kunnskapen implementeres i tjenesten.

Behandlingsvurderinger anses som en hovedoppgave for spesialister i den offentlige helsetjenesten og dette valgfrie programmet vil bidra til å styrke psykologspesialistens kompetanse til å gjennomføre krevende behandlingsvurderinger og valg i behandlingsforløp.

Dette valgfrie programmet gir psykologen teoretisk kunnskap om relevant behandlingsforskning og data på gruppenivå, og praktiske ferdigheter i operasjonalisering av sentrale fenomener som danner utgangspunktet for kliniske behandlingsvurderinger. Psykologen får praktiske ferdigheter i å løse faglige dilemmaer, støtte vurderingsarbeid, vurdere individuelle behandlingsforløp, samt i vurderinger av pasienter med sammensatte tilstander sett opp mot et kost-nytte perspektiv. Psykologene skal få omfattende kunnskap om praktiske sider av forventet behandlingseffekt og ferdigheter i vurdering av respons på behandling. I tillegg kunnskap om hvordan dette påvirker forventninger til behandlingseffekt/responsen som psykologen aktivt bør forholde seg til i evaluering av egen praksis.

2.3 Målgruppe

Målgruppen er psykologer som har gjennomført fellesprogrammet og som jobber som behandlere i den offentlige helsetjenesten. Den primære målgruppen er psykologer som skal bli spesialister i voksenpsykologi, men programmet vil også godkjennes til følgende spesialiteter: Arbeidspsykologi, barne- og ungdomspsykologi, eldrepsykologi, habiliteringspsykologi, klinisk helsepsykologi og rus- og avhengighetspsykologi

Psykologspesialister kan søke opptak på kursene som vedlikeholdsaktivitet. Da stilles ikke krav til praksis og veiledning.

3. Forventet læringsutbytte

I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene) beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt.

3.1 Spesifikk kompetanse

Den spesifikke kompetansen deles inn i kunnskaper og ferdigheter. Den spesifikke kompetansen for dette programmet utvikles gjennom praksis, kurs og veiledning.

3.2 Kunnskaper

Etter gjennomført valgfritt program skal psykologen ha:

Økt kunnskap om kostnader knyttet til tiltak, helseøkonomi, og prioriteringsveiledernes funksjon
Kunnskap om estimater (eks. Number needed to treat) knyttet til tilstander og forventet behandlingsrespons. Praktiske og kliniske implikasjoner
Kunnskap om estimater (eks. Number needed to harm) knyttet til skadelige effekter av terapi. Praktiske og kliniske implikasjoner
Kunnskap om teoretiske modeller, nettverksmodeller, og prioritering av tiltaksfokus. Fordeler og ulemper med bruk av modeller som har utgangspunkt i ideosynkratiske problemstillinger
Kunnskap om persontilpasset behandling: hyppig selvrapport og nettverksanalyse
Kunnskap om kombinasjonsbehandling og psykologens rolle ved samtidig psykofarmakabehandling
Kunnskap om klinisk monitorering og slutningsproblematikk
Anvendt kunnskap om tankefeller og beslutningspsykologi i behandlingsvurderinger
Kunnskap om forskning og utvikling av beslutningsstøtte (KI, algoritmer etc.)

3.3 Ferdigheter

Etter gjennomført valgfritt program skal psykologen kunne:

Vurdere alvorlighetsgrad av tilstand, herunder funksjonsfall/-nivå og symptomer. Kliniske eksempler på utfordringer knyttet til vurdering av alvorlighet, summering av symptomer vs. klinisk bilde. Drøftelse av sekundærfunksjoner, responsstil, mm.
Vurdere tiltaksnivå, mtp. beste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). Bruk av stepped -care, og vurdering av forskjellig intensitet og hyppighet i behandlingen
Utarbeide, vurdere og evaluere behandlingsplaner. Paradokser og muligheter. Hvordan unngå å blande mål og metode?
Gjennomføre kost- nytte vurderinger av «behandlingseffekt», herunder vurderinger av potensielle bivirkninger/sideeffekter av ulike behandlingstiltak. Operasjonalisering av nyttekriteriet
Vurdere innenfor en forløpsramme med bl.a. kliniske evalueringspunkter, aktiv brukermedvirkning og med prioriteringsveiledere/veiledere/tjenestetilbud som grunnlag
Gjøre kliniske vurderinger: slagsider, investeringsbias, motoverføring, variasjon av utfall som et premiss
Operasjonaliseringer av behandlingseffekt
Gi faglige begrunnelser for prioriteringer i individuelle behandlingsforløp
Vurdere kost-nytte ved forskjellige terapiformer/behandlingstiltak (veiledet selvhjelp, individuell psykoterapi, gruppeterapi etc.) Foreta etiske og økonomiske refleksjoner knyttet til slike vurderinger
Foreta kost-nytte vurderinger ved utvikling av tjenestetilbud og systemarbeid, samt gjøre etiske og økonomiske refleksjoner knyttet til slike vurderinger
Håndtere uenighet/konflikt mellom pasient eller pårørende og behandlere ved krevende vurderinger, eksempelvis valg av behandlingstilnærming, forventninger til behandling, klage på behandling, avslutning av behandling el.
Håndtere eget ubehag knyttet til krevende vurderinger og avslutning av et behandlingsforløp, eksempelvis investeringsbias, ansvar/omsorg, håndtere motstridende behov i form av å være hjelper
Gjøre systematiske revurderinger av tilstander, behandling, og tiltak, både innad i forløp og mellom forløp. Etiske og økonomiske refleksjoner rundt spesialistens rolle i slike vurderinger
Anvende kunnskap fra gruppenivå til vurderinger på individnivå
Presentere teoretiske begrunnelser og praktiske konsekvenser i behandlingsforløp
Formulere dilemmaer og motsetninger i møte med pasienters forventninger, faglige og økonomiske hensyn/interesser/forutsetninger
Identifisere personlige hindringer/barrierer for å kunne gjøre krevende vurderinger
Inngå i tverrfaglig samarbeid og kalibrering av behandlingstiltak på tvers av ulike tjenester og faggrupper

4. Utdanningsaktivitetene

Det er krav til overveiende grad av samtidighet mellom praksis, veiledning og kurs.

Det valgfrie programmet består av ett årsverk praksis, 60 timer veiledning og 64 timer kurs. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

4.1 Praksis

Det er krav om minimum ett årsverk med praksis som behandler i offentlig helsetjeneste, hvor systematiske behandlingsvurderinger og valg i individuelle forløp er sentrale arbeidsoppgaver.

4.2 Veiledning

Det er krav om minimum 60 timer veiledning med psykologspesialist som har relevant kompetanse eller som er særskilt godkjent av fagutvalget.

Veiledningen reguleres for øvrig av egne utfyllende bestemmelser for veiledning.

4.3 Kurs

Målet med kursene (4 kurs på til sammen 64 timer) er å øke deltakernes forutsetninger for å gjennomføre faglige prioriteringer og vurderinger i behandlingsforløp, både på individ- og systemnivå. Det skal være en sammenheng mellom kursene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring. Kursene skal tematisere ferdigheter som må utvikles gjennom praksis og veiledning. Målrettet ferdighetstrening brukes aktivt som pedagogisk metode, både på kursene og som egenaktivitet mellom kursene.

Det er krav om at deltagerne jobber med et eget prosjekt parallelt med kursdeltagelsen på dette programmet. Hensikten er at deltagerne skal få reelle ferdigheter gjennom praktisk erfaring med å gjennomføre behandlingsvurderinger med utgangspunkt i problemstillinger fra egen arbeidsplass. Prosjektet skal presenteres for de andre deltagerne på siste kurs.

Kurs 1: Vurderinger og beslutninger i klinikk (2 dager)

Det første kurset vil gi en innføring i spesialisthelsetjenestens mandat, historiske og politiske føringer for offentlige helsetjenester, prioriteringsveiledere og annet relevant lovverk. Det settes av tid til etablering av eget prosjektarbeid som deltagerne skal jobbe med gjennom det valgfrie programmet.

Etter gjennomført kurs skal psykologen ha kunnskap om:

Prioriteringer og vurderinger i et økonomisk, politisk og historisk perspektiv, samt psykologspesialistens rolle
Sentrale fenomener og utfordringer knyttet til vurderinger av individuelle behandlingsforløp, faglige og personlige aspekter der psykologen jobber
Å presentere teoretiske begrunnelser og praktiske konsekvenser i behandlingsforløp
Å formulere dilemmaer og motsetninger i møte med faglige, etiske og økonomiske hensyn/interesser

Kurs 2: Fra forskning til praksis (2 dager)

Kurs 2 vil omhandle veien fra kunnskap på gruppenivå til praktiske behandlingsvurderinger. Deltagerne vil få ferdigheter i å utarbeide kasusformuleringer og hvordan disse kan benyttes i ulike behandlingsforløp.

Psykologen får kunnskap om og ferdigheter i:

Å redegjøre for dilemmaer og motsetninger i møte med pasienters forventninger og egne faglige forutsetninger
Å identifisere personlige hindringer/barrierer for å gjennomføre krevende vurderinger
Å medvirke i tverrfaglig samarbeid og kalibrering av behandlingstiltak på tvers av ulike tjenester og faggrupper

Kurs 3: Fra diagnose til persontilpassede behandlingsvurderinger (2 dager)

Kurs 3 har fokus på vurderinger på individnivå, vurdering av behandlingsforløp og avklaring av tilstand og tiltak

Etter dette kurset skal deltagerne ha kunnskap om og ferdigheter i:

Å vurdere kost-nytte ved forskjellige terapiformer/behandlingstiltak (veiledet selvhjelp, individuell psykoterapi, gruppeterapi etc.)
Å kunne skrive og formidle gode behandlingsplaner
Å formulere dilemmaer og motsetninger i møte med faglige og økonomiske hensyn/interesser
Å redegjøre for dilemmaer og motsetninger i møte med pasienters forventninger og faglige forutsetninger
Å identifisere personlige hindringer/barrierer for å gjennomføre krevende vurderinger
Vurderinger innenfor en forløpsramme med bl.a. kliniske evalueringspunkter, aktiv brukermedvirkning og med prioriteringsveiledere/veiledere/tjenestetilbud som grunnlag
Å gjennomføre kliniske vurderinger: slagsider, investeringsbias, motoverføring, variasjon av utfall som et premiss

Kurs 4: Tilbakemelding og behandlingstiltak (2 dager)

På det siste kurset vil fokus være på spesialistens rolle i kost-nytte vurderinger av ulike behandlingstiltak. Det blir satt av tid til gjennomgang av deltagerprosjekt på dette kurset.

Etter dette kurset skal deltagerne ha kunnskap om og ferdigheter i:

Å gjennomføre kost- nytte vurderinger av «behandlingseffekt», herunder vurderinger av potensielle bivirkninger/sideeffekter av ulike behandlingstiltak. Operasjonalisering av nyttekriteriet
Å gjennomføre systematiske revurderinger av tilstander, behandling, og tiltak, både innad i forløp og mellom forløp. Etiske og økonomiske refleksjoner rundt spesialistens rolle i slike vurderinger
Klinisk monitorering og slutningsproblematikk