Årets doktorgrad: Pandemi og psyken

Helt fra pandemien startet i 2020 og til dens slutt tre år senere, undersøkte Omid V. Ebrahimi hvordan ulike aspekter ved pandemien – særlig smitterate og sosiale distanseringstiltak – hang sammen med vår helse og atferd. Opptil 10 000 nordmenn over 18 år var med i studien.

Fredag mottok han prisen for Årets doktorgrad under den 22. årlige Psykologikongressen.

Han skulle egentlig starte med en doktorgrad innenfor presisjonspsykologi, som er et felt han fortsatt er aktiv innenfor. Så skjedde det noe.

– I januar 2020 begynte vi å høre om Covid-19-viruset i andre land hvor jeg hadde slektninger. Jeg ble bekymret for familien og leste meg opp. Det var tegn på at dette kom til å spre seg ganske raskt, og at det var noe enormt som kom til å skje, sier Ebrahimi.

Fakta om Omid V. Ebrahimi

• Seniorforsker ved Universitetet i Oxford, der han har sitt eget forskningsteam, Oxford EDGE Lab, bestående av 11 master- og doktorgradsstudenter
• Forsker på globale og nasjonale kriser og hvordan det henger sammen med endringer i psykisk helse og menneskets atferd
• Spesialiserer seg innen klinisk voksenpsykologi
• Vinner av Årets doktorgrad 2025
• Disputerte ved UiO i april 2024 med avhandlingen The Covid-19 Pandemic as a Critical Incident and its Impact on Depression
• Forsker for tiden på effekten av andre globale kriser og trender: hvordan økonomisk nedgang henger sammen med psykisk helse, og hva krigen gjør med psykisk helse i Ukraina
• Fikk formidlingsprisen ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, i 2020
• Ble tildelt den prestisjetunge prisen ved Internasjonale Psykologers Råd (ICP 2022) for «fremragende bidrag som adresserer psykologiske problemer av universell eller multinasjonal betydning»
• Mottok pris for beste undervisning og veiledning ved University of Oxford etter sitt første år på universitetet
• Har fått bred mediedekning for sitt arbeid, med over 70 nyhetsoppslag i aviser, på TV og radio

Forsker på kriser og psykisk helse

Ebrahimi er førstegenerasjons innvandrer, oppvokst i Danmark og Norge. Han begynte først på ingeniørstudier på NTNU, men fant senere ut at han heller ville jobbe mer direkte med mennesker. Da tok han en U-sving og begynte på profesjonsstudiet i Bergen.

Han utvekslet til ved universitetene i Berkeley, Boston og Hong Kong. Da han var ferdig, ble han dobbeltkompetansestipendiat ved UiO og Modum Bad, et krevende løp hvor man tar en doktorgrad og en klinisk spesialisering samtidig.

– Under doktorgraden dro jeg til Universitetet i Amsterdam og Oxford. Jeg elsket å være på Oxford, og det kan virke som de likte meg også, smiler han.

Noen dager etter doktorgraden ble han ansatt ved Universitetet i Oxford, hvor Ebrahimi nå jobber som seniorforsker. Der har han startet eget forskningsteam, som nå består av 11 master- og doktorgradsstudenter og besøkende forskere. Han forsker på globale og nasjonale kriser, og hvordan krisene påvirker psykisk helse og menneskelig atferd.

Dette er Årets doktorgrad

– Det er lett å glemme hvordan det var ved starten av pandemien. Vi visste ikke hvor smittsomt og dødelig viruset var. Vi så tomme gater og tomme butikkhyller. Arbeidsplasser og skoler stengte. Folk var bekymret for smitte, for å miste jobben og for økonomien, sier Ebrahimi.

– Tiltakene som ble innført, var ekstremt omveltende på livene våre. Erna Solberg sa den 12. mars på nasjonal TV at de nå skulle innføre «de strengeste tiltakene Norge har hatt i fredstid». Alle lurte på hvordan frykten for dette viruset og disse drastiske tiltakene ville henge sammen med den psykiske helsen vår. Doktorgraden gjør en systematisk undersøkelse av nettopp dette.

Fakta om studien

• Studien heter MAP-19
• Det er den første i landet og en av de første globalt som forsker på pandemien og psykisk helse
• Studien måler over 10 000 nordmenn fra tidlig mars 2020, og måler dem jevnlig over tre år – gjennom hele pandemien
• Undersøker hvordan ulike aspekter ved pandemien, særlig smitterate i samfunnet og sosiale distanseringstiltak, påvirket vår helse og atferd
• Utførte et naturlig eksperiment som målte nordmenn hver gang det skjedde endringer i smittevernstiltak over en treårsperiode.
• Dette doktorgradsprosjektet førte til over 35 internasjonale publikasjoner

Depressive symptomer hang sammen med smitteverntiltak

Ebrahimi fulgte nøye med når nye tiltak ble annonsert, og gjorde målinger hver gang det skjedde endringer i disse.

---

– Man kan se på veldig detaljert vis hvordan psyken til folk svinger over tid når tiltakene iverksettes og omjusteres, og når infeksjons- og smitteraten i samfunnet gikk opp og ned.

---

Omid V. Ebrahimi

Et av hovedfunnene er at man kan se en klar sammenheng mellom sosiale distanseringstiltak og depressive symptomer. Studien var en av de første som fant ut av dette.

– Jo strengere tiltak, og jo lengre tiltakene varte, desto høyere og lengre varte det depressive symptomtrykket hos befolkningen.

Les også Mer om studien og dens funn

Syv prosent utviklet psykiske problemer under pandemien

Mens angstsymptomer var mye mer drevet av smitteraten i samfunnet, hang depressive symptomer sammen med de sosiale distanseringstiltakene. Det betydde også at når tiltakene ble fjernet, ville symptomtrykket gå ned.

– Dette fikk vi bekreftet senere, da vi observerte hvordan det gikk når tiltakene ble fjernet. Da gikk de forhøye depressive symptomene ned for de fleste, sier Ebrahimi.

– Det var også en god del som fikk et slags psykisk sjokk innledningsvis da pandemien startet. Det som skapte sjokkreaksjonen, var i hovedsak frykten for å miste jobben og for økonomien, men denne gruppen hentet seg inn relativt raskt. Vi hadde gode økonomiske støtteordninger i landet.

Selv om det gikk bra med de fleste etter pandemien, utviklet rundt syv prosent av befolkningen varige psykiske problemer i løpet av pandemiens forløp.

– Dette predikerte behandlingskøer og fremtidige psykiske lidelser. Vi så en periode med økt behandlingskø og -trykk flere steder i landet, og så at denne gruppen var med på å forklare dette.

Denne gruppen besto i stor grad av folk som bodde alene, samt etniske minoriteter. Sistnevnte kan skyldes språkvansker og forvirring i pandemiens tidligste faser, hvor det er et stort behov for informasjon. Mange som brukte mestringsstrategier som økt alkoholforbruk og trøstespising utviklet også plager.

Fysisk vondt å være ensom

Etter å ha funnet ut hvem som var i økt risiko for depressive plager, ønsket Ebrahimi å finne mekanismene som sto bak dette. Han målte da nærmere 2000 mennesker hver eneste dag i 40 dager, under en av lockdown-periodene.

– Det er en utrolig kul studie. Målet var å finne ut akkurat hva det var under lockdown som gjorde at folk opplevde mentale helseplager. Det vi fant ut, var at de to største prediktorene for nedstemthet var ensomhet og lært hjelpeløshet, altså en opplevelse av at man ikke har noen kontroll eller påvirkning på ens eget miljø, forteller han.

Faktisk kunne den sosiale distanseringen gjøre fysisk vondt, sett fra et evolusjonsperspektiv.

– Ulike følelser er gitt oss fordi de har en adaptiv verdi. Ensomhet er en viktig følelse, som er der for at vi skal holde oss nærme gruppen og øke overlevelsessjansene våre. Den har vært viktig i vår evolusjonshistorie. Jo mer man beveger seg vekk fra gruppen, jo mer øker ensomheten. Ensomhet aktiverer lignende hjerneområder som fysisk smerte. Den smerten er der for å motivere oss til å gå tilbake til gruppen. Under perioder med strenge distanseringstiltak hadde man ikke mulighet til det. Man ble rett og slett værende i en situasjon der man følte seg hjelpeløs.

Han understreker viktigheten av kohortene og muligheten for sosial kontakt for å minke disse plagene i fremtiden.

– De sosiale boblene som disse kohortene var, er en type intervensjon som gir sosial kontakt samtidig som smitte begrenses. På den måten ivaretar man både psykisk og somatisk helse.

Forberedt på neste krise

Selv om det føles som om pandemien er over for lengst, er pandemiforskningen i full sving.

– Vi vet at det vil komme en ny pandemi, vi vet bare ikke når, sier Ebrahimi.

Forskningsteamet hans er en del av et stort internasjonalt fellesskap der over 40 land deltar. De forsøker å finne ut av hvilke tiltak som var mest effektive og hvilke konsekvenser de hadde.

– Det ble innsatte svært mange tiltak samtidig, så vi vet for lite om hvilken effekt de hadde hver for seg. Vi forsøker å finne tiltakene som var mest effektive til å redusere smitte og minst inngripende på psykisk helse. Da kan vi bruke tiltakene på en smartere og mer presis måte hvis vi havner i en lignende situasjon senere, sier han.

En krise er preget av negativitet. Under pandemien mistet vi folk, noe som er vanskelig både for pårørende og for oss som samfunn. Dette er tøft, sier Ebrahimi. Han nevner at det også finnes lyspunkter.

– Når man kommer ut av en krise, har man vokst som individ. Man lærer at man kan gå gjennom ganske omveltende situasjoner og komme sterkere ut på den andre siden. Det gir oss tro på vår egen evne til å klare ting. Mennesker blir også mer altruistiske under kriser, sier Ebrahimi.

Vil aktualisere psykologisk kunnskap

For tiden forsker Ebrahimi og teamet hans mye på økonomisk nedgang og hvordan det påvirker helse og atferd. Han har også startet en studie i Ukraina som følger med på hvilke mekanismer under krig som fører til psykiske lidelser, og hvordan man best kan forebygge dette.

– Psykologi er en fantastisk vitenskap. Feltet vårt har virkelig noe å bidra med i krisesituasjoner, der det er et stort behov for kunnskap og å forstå hvordan ulike situasjoner påvirker oss, sier han.

Han trives også i terapiarbeid.

– Jeg elsker å drive med terapi og å jobbe med pasienter. Det er utrolig givende å bli invitert inn i noens liv og prøve å hjelpe dem ut av problemer som de opplever. Jeg elsker også kunnskap. Ikke bare kunnskap for kunnskapens skyld, men å finne måter å bruke det på som er til hjelp for andre, sier Ebrahimi.

– Fremtiden for meg handler om å integrere dette, og prøve å aktualisere og finne ut av hvordan vi best kan bruke psykologisk kunnskap til å hjelpe folk i kritiske situasjoner. Det er et stort privilegium å jobbe med dette.

Årets doktorgrad 2025: Juryens begrunnelse

Doktorgraden som får prisen dette året er nominert av Institutt for psykologi, UiO. Vinneren er: Omid Vakili Ebrahimi.

I nominasjonsbrevet fra Universitet i Oslo står det at Ebrahimi og veiledere utformet doktorgradsstudien for å undersøke psykisk helse under pandemien. Doktorgraden: “The COVID-19 Pandemic as a Critical Incident and its Impact on Depression” undersøker befolkningens psykiske helse under pandemien med særlig vekt på depressive tilstander, og består av høyt siterte verk som allerede har satt spor i forskningslitteraturen.

Ebrahimi sitt doktorgradsarbeid har bidratt til banebrytende kunnskap om psykisk helse i en kritisk periode med stort behov for psykologisk kunnskap og er et ypperlig eksempel på hvordan psykologisk forskning kan belyse samfunnets mest presserende utfordringer på en robust og relevant måte. Det ble rekruttert ca. 10 000 deltakere som en del av en omfattende longitudinell studie som monitorerte nordmenns psykiske helse over tre år. Studien fikk internasjonal oppmerksomhet. Studien gav ny innsikt om hvilke og hvordan spesifikke psykologiske mekanismer opererer under pandemier. Det ble brukt innovative teoretiske perspektiver og analysemetoder i studiene. Doktorgraden består av tre artikler, publisert i Journal of Psychopathology and Clinical Science, Depression and Anxiety og BMC Medicine.

Ebrahimi har vært aktiv med råd til helsemyndighetene og som nyhetsformidler. Senere har Ebrahimi vist utstrakt publisering og han har blitt en sentral forsker internasjonalt og han arbeider nå ved University of Oxford - Department of Experimental Psychology.

FPU viser til statuttene for tildelingen og har den glede av å tildele prisen Årets doktorgrad til Omid Vakili Ebrahimi. Gratulerer!!