Kloke valg i psykisk helse

Psykologforeningen har vedtatt to konkrete anbefalinger i «Gjør kloke valg»-kampanjen, som skal bidra til bedre prioriteringer og klokere valg i psykisk helsevern.

– Målet er å gjøre det enklere for psykologer, og annet helsepersonell, å ta gode valg i praksis, sier president Håkon Kongsrud Skard.

To anbefalinger fra psykologene

Psykologforeningen har vedtatt to anbefalinger som vårt bidrag i «Gjør kloke valg»-kampanjen:

• Unngå å bruke begreper og ord som unødig kan forsterke sykdomsopplevelse eller lidelsestrykk og føre til uhensiktsmessige helsevalg.
• Unngå å igangsette utredningsaktiviteter der det ikke foreligger klinisk indikasjon eller hvor informasjonen ikke vil ha åpenbar betydning eller være til klinisk nytte.

Med disse anbefalingene markerer foreningen et tydelig standpunkt i samtalen om hvordan psykologer kan bidra til bedre prioriteringer i helsetjenesten.

Det første skrittet i bedre prioriteringer er å redusere undersøkelser og behandling som pasienter ikke har nytte av og som i verste fall kan skade.

Prioriteringens kunst

– Prioritering er en av psykologers viktigste faglige oppgaver. Tydeligere faglige prioriteringer vil styrke både pasientbehandlingen og profesjonens rolle i helsevesenet, sier Skard.

Han peker på at arbeidet forutsetter et kritisk blikk, også på psykologene selv:

– Ved å belyse problemene som følger av overdiagnostikk og overbehandling gjennom «Gjør kloke valg»-prosjektet, håper vi å redusere omfanget og bruke ressursene riktig og mer målrettet – blant annet for å forebygge underdiagnostikk og underbehandling. 

Skard mener en tydeligere holdning til hva som er unødvendig helsehjelp, gjør det lettere å løfte frem hva som faktisk er nødvendig.

Psykologforeningens medlemsundersøkelser viser også at medlemmene opplever å gjøre mye unødvendig utredning. Dette er helseressurser som kan brukes mye bedre.

– Det gjør oss også bedre rustet til å påpeke når disse oppgavene ikke blir ivaretatt, nasjonalt eller lokalt.

Dette er «Gjør kloke valg»-kampanjen

• Den norske versjonen av den internasjonale Choosing Wisely-kampanjen, som startet i USA i 2012.
• Hensikten er å redusere overdiagnostikk og overbehandling i helsevesenet.
• I Norge ble kampanjen lansert av Legeforeningen, med flere profesjonsforeninger som har sluttet seg til underveis.
• Psykologforeningen ble med i «Gjør kloke valg»-kampanjen i 2024. Samme år var psykisk helse hovedtemaet under kampanjens årlige konferanse der Psykologforeningen deltok. Målet er at både helsepersonell og pasienter sammen skal ta mer bevisste valg om diagnostikk og behandling.

Les mer om kampanjen her

Hvorfor er kampanjen viktig?

Mer helsetjenester er ikke alltid bedre. Mange undersøkelser og behandlinger innebærer risiko for bivirkninger og uheldige hendelser.

Dersom en behandling har høy sannsynlighet for nytte, kan risikoen være akseptabel. Men om nytten er usikker eller minimal, kan risikoen være unødvendig.

Både helsepersonell og pasienter kan ha et ønske om å gjøre undersøkelser «for sikkerhets skyld».

Samtidig viser erfaring og forskning at dette kan skape flere problemer enn det løser – med falske positive prøvesvar, bekymringer og i verste fall overbehandling.

Nødvendig avvisning

Skard minner om at befolkningen aldri vil ha perfekt helse, og at helsetjenestene derfor ikke kan dekke alle behov.

– Noen plager går over av seg selv, noen plager må man leve med, og atter andre har vi ikke behandling for. Avvisning av helsebehov er en sentral oppgave, enn hvor brutalt det høres ut.

Fire spørsmål pasienter og pårørende kan stille til behandler:

1. Hvorfor må jeg ta denne prøven eller behandlingen?
2. Hva er risiko og bivirkninger?
3. Finnes det alternativer?
4. Hva skjer om jeg ikke gjør noe?

Ved å ha slike samtaler kan pasient og behandler sammen ta bedre beslutninger.

Kilde: «Gjør kloke valg»-kampanjen

Han påpeker også at prioritering aldri blir en øvelse som kan løses en gang for alle.

– Prioritering er heller ikke en øvelse helsevesenet kan gjøre perfekt. Tvert imot er det et tema man aldri blir ferdig med.

Skard minner om at psykologene har en viktig rolle i å løfte frem hvilke behandlinger som faktisk virker, og hvilke som bør nedprioriteres.

---

– Virksom behandling bør prioriteres foran uvirksom eller udokumentert behandling.

---

Det er ikke alltid like enkelt å utføre i praksis som i teorien. Derfor må hver enkelt pasients opplevelse av nytte og utvikling fortløpende og systematisk evalueres.

– Debatten om prioriteringer er her, og det er vesentlig at både foreningen og medlemmene bidrar med psykologfaglig perspektiv.

– For prioriteringer vil bli gjort, og våre pasienter og vår profesjon er tjent med at vi deltar i den diskusjonen, avslutter Skard.

Last ned: Brosjyre om kampanjen

Mer om anbefaling 1:

Språket som brukes i møte med enkeltpersoner kan i stor grad forme hvordan de forstår og opplever sin egen helse. Ordvalg som risikerer å forsterke sykdomsopplevelse kan bidra til merbelastning gjennom økt symptomtrykk, passivitet eller uhensiktsmessige helsevalg.

Et sykdomsorientert språk kan samtidig forsterke opplevelsen av stigma. Når helseplager beskrives på en måte som sykeliggjør normale erfaringer, kan det føre til å gjøre at individer søker diagnostisering eller behandling for livsproblemer som burde vært møtt på andre måter. Språkbruk som forsterker sykdomsopplevelse, risikerer dermed å være en driver for overaktivitet i helsetjenesten.

Samtidig er et tydelig og balansert språk en forutsetning for reell pasientmedvirkning, fordi god og presis informasjon gir pasienter mulighet til å ta informerte valg om egen helse.

Mer om anbefaling 2:

Utredninger uten klar klinisk indikasjon kan føre til økt risiko for overdiagnostisering og dermed også igangsetting av behandlingstiltak som ikke vil være til nytte for pasienten.

Utredninger bør være målrettede og basert på en vurdering av hvordan resultatene vil bidra til å forstå, behandle eller forbedre pasientens tilstand.

Norsk psykologforenings prinsipperklæring understreker at evidensbasert psykologisk praksis må integrere beste tilgjengelige forskning og klinisk ekspertise med pasientens individuelle egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønsker. Dette forutsetter at kartleggingen må tilpasses den enkelte pasient.

Nasjonale og internasjonale retningslinjer fremhever også at utredning skal være proporsjonal og nødvendig gitt pasientens situasjon, og at prosedyrer som ikke oppleves relevante kan belaste, gi misvisende resultater og svekke tillit. Overutredning kan virke fremmedgjørende, bidra til lite presise eller feilaktige diagnoser, og risikerer å svekke behandlingsalliansen.

Bevissthet om bruk av kartleggingsverktøy er derfor nødvendig for å sikre at utredning faktisk styrker forståelsen av pasientens situasjon og tilstand, og ikke risikerer å skape nye barrierer.