Jobbfokusert behandling for angst og depresjon får dobbelt så mange tilbake i jobb og gir økonomisk gevinst for samfunnet.
Vanlige psykiske lidelser som angst og depresjon er en av de største årsakene til sykefravær i Norge. Ifølge Navs sykefraværsrapport for 2024 skyldes 73 prosent av økningen i det legemeldte sykefraværet psykiske plager.
Psykiske lidelser er også den hyppigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet i Norge.
Nå kan et norsk forskningsmiljø ha fått til noe helt i verdenstoppen når det kommer til psykologisk behandling for å komme tilbake til arbeid under en sykmelding.
– Vi begynte med kognitiv terapi, men ingen randomiserte, kontrollerte studier har klart å vise at selv om du reduserer symptomene ved behandling, så kommer folk tilbake i jobb, forteller Ragne Gjengedal.
Forskergruppen fant derfor et miljø i Nederland som hadde klart å få folk tilbake i arbeid ved at terapeuten ga kognitiv terapi med jobbfokus allerede fra første time.
– Det ga kjempegod effekt på gruppen, sier Gjengedal.
Hun er en av forskerne bak studien «Metacognitive therapy and work-focus for patients with depression, anxiety or comorbid depression and anxiety on sick leave: a single-centre, open-label randomised controlled trial» som nylig ble publisert i The Lancets eClinicalMedicine. Gjengedal sitter også i Psykologforeningens forskningspolitiske utvalg.
– Dette er resultatet av et enormt lagarbeid. Det er mange terapeuter, ledere og forskere med, sier Odin Hjemdal, forskningsleder for prosjektet.
Den norske studien viser at kort, jobbfokusert behandling for angst og depresjon får dobbelt så mange tilbake i arbeid, sammenlignet med pasienter som må vente på behandling. Dessuten reduseres symptomene kraftig.
Les om: Hovedsatsingsområdet helse gjennom arbeid– Dette er første gang man prøver med metakognitiv terapi sammen med jobbfokus. Resultatene fra Nederland viste at jobbfokus er sentralt, og at det er viktig å ha det med i behandlingen, sier Hjemdal.
– Psykisk uhelse er en stor utfordring på arbeidsplassen, men vi vet at det å jobbe er godt for den psykiske helsa til de aller fleste, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Psykologforeningen.
Han er klar på at funnene på effekten av arbeidsrettet behandling er viktige.
– Når vi ser så tydelige resultater, bør ambisjonen være å gjøre denne typen behandling tilgjengelig for langt flere, sier Skard.
– Samfunnet har et stort behov for arbeidskraft og det behovet vil bare øke i fremtiden. Vi må tørre å investere i tiltak som holder folk i jobb.
Håkon Kongsrud Skard
– Vi får mer arbeidskraft og reduserte trygdeutgifter ved å rulle ut en slik behandlingstilnærming nasjonalt.
Les også: Går sammen for å hjelpe folk på jobbSkard mener at samfunnet vil se effektene både i befolkningen og i arbeidslivet fremover, dersom vi klarer å omsette forskningen i et reelt løft i behandlingstilbudet.
42 % av pasientene er tilbake i jobb etter 12 uker med behandling, mot 18 % i ventetidsgruppen.
22 færre sykefraværsdager per pasient det første året.
Behandlingskostnad per pasient på 27 191 kroner.
Samfunnsøkonomisk gevinst på 78 452 kroner spart per pasient.
Etter fullført behandling ble omtrent 75 % friske eller fikk betydelig symptomlette.
Nesten 85 % er i full jobb ett år etter oppstart.
– Det er mye forskning som viser at hvordan vi har det på arbeidsplassen eller skolen, har kjempestor betydning for den psykiske helsen vår, sier Gjengedal.
Psykiske plager og lidelser utgjør ofte de lange sykemeldingene, viser fraværsstatistikken.
Hun forteller at det å være i arbeid eller studier, samtidig som du får effektiv terapi, kan redusere symptomer på depresjon og angst.
– Bare tenk deg hvordan det er å sitte hjemme alene og gruble i selskap med de vanskelige tankene dine. Det er veldig isolerende.
Se: Reportasje om behandlingen i DagsrevyenGjengedal er psykologspesialist og leder for enhet for klinisk forskning og innovasjon ved Diakonhjemmet sykehus.
I over ti år har hun jobbet med sammenhengen mellom helse og arbeid ved å behandle angst og depresjon, og samtidig hjelpe folk tilbake i jobb.
Les: Ressursside om jobbfokusert terpai
– Forskningen viser at vanlig effektiv terapi ikke nødvendigvis får folk tilbake i jobb. Selv om symptomene reduseres, hjelper det ikke på arbeidsdeltakelsen.
Ragne Gjengedal
Tidligere har tanken vært at man skal behandle de psykiske plagene først, og deretter jobbe med å komme tilbake i arbeid. Men forskning viser også at jo lenger en er borte fra arbeidslivet, jo vanskeligere er det å komme tilbake igjen.
– Med jobbfokusert terapi er terapeuten opptatt av jobben til pasienten med én gang. Og det vi ser er at denne måten å behandle på gjør at folk kommer tilbake til arbeid igjen mye tidligere, sier Gjengedal.
Behandlingsmodellen kombinerer metakognitiv terapi (MCT) med et tydelig jobbfokus.
MCT hjelper pasientene å håndtere vanskelige tanker og følelser, blant annet ved å redusere overtenking og øke evnen til fleksibel oppmerksomhet.
Jobbfokus innebærer å kartlegge hva som er vanskelig på jobb og lage en konkret plan for retur: håndtere symptomer på arbeidsplassen, få til god dialog og tilrettelegging, gradvis opptrapping – eller eventuelt bytte jobb når det trengs.
I studien har forskerne sammenlignet to grupper med pasienter med sykmelding grunnet angst eller depresjon.
Den ene gruppen fikk metakognitiv terapi med jobbfokus med én gang, mens den andre gruppen fikk behandling etter 8-12 uker.
– Da vi sammenlignet de to gruppene etter 12 uker, hvor noen så vidt hadde startet behandling og andre nesten var ferdige, så vi at blant de som startet behandling tidlig var dobbelt så mange tilbake igjen i arbeid, sammenlignet med de som fikk forsinket behandling, forteller Gjengedal.
Ragne G. H. Gjengedal, Marit Hannisdal, Kåre Osnes, Silje E. Reme, Adrian Wells, Roland Blonk, Hilde D. Lending, Sverre U. Johnson, Suzanne E. Lagerveld, Frederick Anyan, Hans M. Nordahl, Romée B. T. W. Gerritsen, Marianne T. Bjørndal, Danielle Wright, Kenneth Sandin, Kjersti S. Bjøntegård, Jørund Schwach og Odin Hjemdal.
Odin Hjemdal, forskningsleder for studien, legger til at dette er et godt eksempel på hvordan man kan adressere et stort samfunnsproblem.
– Etter ett år så vi at 85 prosent av de som fikk tidlig behandling var tilbake igjen i full jobb.
Odin Hjemdal
– Noe av det viktigste vi gjør er derfor å tilby pasienter behandling av høy kvalitet på et tidlig tidspunkt, sier han.
– Hos oss nå er det ingen av terapeutene som vil utelate jobb fra terapien, sier Gjengedal.
På poliklinikken psykisk helse og arbeid ved Diakonhjemmet sykehus tar de imot 800 til 1000 pasienter i året til jobbfokusert behandling. I snitt får pasientene ti timer med behandling.
– Noen trenger mer, og noen mindre. Men vi er opptatt av at dette ikke er pakkeløsninger, behandlingen er tilpasset hver enkelt pasient.
Hjemdal forteller at Diakonhjemmet fra myndighetene har fått et nasjonalt ansvar for å kommunisere om dette arbeidet. De holder også kurs for å lære opp flere i metoden.
– Vi ønsker at arbeidet skal bli kjent blant kolleger innen psykisk helsevern. Vi tror at denne måten å behandle på vil ha gode og store implikasjoner for et stort samfunnsproblem, sier han.
Det er bestemt at helse og arbeid skal finnes i hele landet, med poliklinikker for angst og depresjon med jobbfokus.
– Men det er nok flere enn de som jobber på poliklinikken for helse og arbeid som kunne hatt nytte av det, også andre poliklinikker møter på jobbproblematikk, forteller Gjengedal.
Denne studien er et godt eksempel på hvordan det går an å kombinere forskning og klinikk.
– Her har klinikere og forskere jobbet sammen for å komme fram til gode løsninger som fungerer i praksis, sier Hjemdal.
Han mener at alle har samme mål: Å få folk friske og tilbake i arbeid.
– Utfordringen med angst og depresjon er at det frem til nå har vært vanskelig å håndtere. Men her har vi et eksempel på hvordan vi faktisk kan jobbe med det, sier han.
Gjengedal er opptatt av at man både må ha fokus på de samfunnsøkonomiske gevinstene, og på det at pasientene faktisk skal kunne være i jobb og ha et godt liv.
– Vi vet jo nå at dette virker. Da må vi også flere psykologer få opplæring i metoden, slik at de pasientene som trenger denne behandlingen kan få muligheten til å få den.
Ragne Gjengedal
Arbeidsrettet behandling kan i betydelig grad redusere sykefravær blant personer med angst og depresjon, og potensialet er stort.
I statsbudsjettet for 2025 var utgiftene til sykepenger anslått til 71,2 milliarder kroner. I tillegg kommer rundt 30 milliarder kroner som arbeidsgivere selv bruker på fravær hvert år.
Det er særlig det langvarige sykefraværet som driver kostnadene – og her finner vi store deler av det psykiske fraværet.
– Det snakkes mye om det økende sykefraværet i Norge, men lite om løsninger som faktisk kan virke. Dette er en av dem. Da må myndighetene nå implementere disse tiltakene nasjonalt, avslutter Skard.