I mylderet av mer enn 2000 arrangementer jobbet Psykologforeningen for å løfte psykisk helse høyere på dagsorden. Her er høydepunktene.
– Arendalsuka er en helt unik arena. Her snakker vi direkte med politikere og organisasjoner som har betydning for arbeidet vårt, for medlemmenes hverdag og for utviklingen av psykiske helsetjenester i Norge, sier president i Norsk psykologforening, Håkon Kongsrud Skard.
Psykologforeningen deltok tradisjonen tro på en rekke debatter og paneler, og arrangerte meningsbrytning sammen med flere andre.
– Det er viktig å være til stede under uka. Vi møtes ikke bare til debatt, men også til mer uformelle samtaler. Det bidrar til å bygge gode relasjoner, og det er positivt når man skal diskutere og utforske løsninger fremover.
Et av årets mest spennende debatter ble arrangert av Modum Bad. De har over lang tid jobbet med utvikling av KI-baserte verktøy for persontilpasset behandling og prediksjon av behandlingsforløp.
– Kliniske psykologer skal lære seg å kode og programmere KI-en, og sørge for gode datasett og datahåndtering. Da blir det eksperten i forsetet og KI-en i baksetet, sa Torhild Haugnes, som er psykolog, forsker og PhD-kandidat ved Modum Bad. Hun står i front for prosjektet.
– Vi må være en del av det samfunnet som vi agerer i. Derfor må vi også bruke teknologien. Et skritt i riktig retning er mer åpenhet i metodene våre. Pasientene kommer allerede inn i rommet med utskrift fra samtaler med ChatGPT. Dette må vi forholde oss til. Fagpersoner kan ikke sette seg på bakbeina, vi må heller forme utviklingen i riktig retning, sa Skard.
– Det viktigste fremover er at flere foretak må følge Modum Bads eksempel og ta KI i bruk – sette i gang forskningsprosjekter og ta eierskap.
Sammen med NSFs Faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR), Mental Helse, Norsk psykiatrisk forening og Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse har Psykologforeningen utarbeidet en felleserklæring for bedre psykisk helse.
Dette er første gang brukere, pårørende og fag går sammen i et slikt samarbeid. Under arrangementet ble det både debatt og presentasjon av fellesnevnerne.
Panelet ble utfordret av Heine Steinkopf, fagsjef ved RVTS Sør, som har uttalt at «psykisk helse-feltet er i moralsk krise».
Ordstyrer Inga Marte Thorkildsen påpekte at det i felleserklæringen ikke står noe om barn, oppvekst eller familie. Leder i Fagforbundet Ung, Jeanette Rømslo, fremhevet viktigheten av flere lavterskeltilbud for unge som har blitt møtt med stengte dører fordi de ikke er «syke nok».
– Vi legger oss flate, sa Skard og resten av panelet til et lattermildt publikum.
– Vi har snakket om det, og denne erklæringen ble for preget av at vi alle har erfaring fra og eierskap til voksenfeltet. Representantene for de unge er fraværende. Dermed har vi sett verden fra eget perspektiv. De ti punktene i erklæringen bør nok utvides etter hvert, men vi må jobbe videre med de vi har først.
I Norge har det blitt snakket om «laget rundt eleven» i en årrekke. Problemene vi diskuterer i dag er de samme som for ti år siden. Hvem er egentlig «laget rundt» og hva skal de gjøre?
Det var temaet da Psykologforeningen og Utdanningsforbundet inviterte til samtale og debatt.
Simen Mjøen Larsen er psykologspesialist i Tønsberg kommune. Han er med i «laget rundt».
– Vi ser at det er flere som strever. Flere rapporterer om psykiske helseplager, har ufrivillig fravær og dårligere faglige ferdigheter når de går ut av grunnskolen. Disse problemene kan ikke løses med tiltak på individnivå. Gode lag kan redde enkeltelever, men det gjør ikke noe med systemet. Jeg ser på dette med stor grad av bekymring, sa Mjøen Larsen.
Han mener at skolepolitikken utvikles uten hensyn til hva barn er og hva de trenger.
– I Tønsberg har vi hatt prosjekter for å finne ut hvordan grunnopplæringen skal se ut for de minste. Halvparten av tiden går med til barnestyrt lek. Erfaringene fra dette er positive og skal snart rulles ut til alle barneskoler i Tønsberg. Mer lek gir bedre læring og mindre motstand.
– Jeg er alvorlig bekymret. Vi ser en 50 prosent reduksjon av psykologkompetanse i PP-tjenesten. Det er en glemt tjeneste i kommunen. Det trengs mer kontinuerlig samarbeid mellom PP-tjenesten, skolen og læreren, sa Skard.
Psykologforeningens president løftet frem Helse Fonna som eksempel.
– Dette er en samfunnsutfordring som vi har latt skure og gå. Det er stor kommunal variasjon, og det brukes som en unnskyldning for å ikke ta tak i problemet. Det er fullt mulig å sette i gang ordning av laget i lokale forutsetninger, sa Skard.
Under Arendalsuka ble også en ny allianse for tidlig barndom lansert. Der holdt en rekke organisasjoner støtteerklæringer for hvorfor man er en del av alliansen: Psykologforeningen er blant dem.
De første 1001 dagene i et liv, er kanskje de viktigste. Barnehjernen er ikke født ferdig – den formes og skapes av hva barnet opplever med de nærmeste omsorgspersonene.
Les mer Landsforeningen 1001 dagerI januar 2025 reiste en norsk delegasjon fra den nye alliansen til London for å lære om det britiske arbeidet på tidlig barndom– fra unnfangelse til om lag to års alder, og deres 1001-allianse.
Barneombudet, Jordmorforeningen, Jordmorforbundet, Rådet for psykisk helse, Norsk forening for allmennmedisin, Barnelegeforeningen, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Norsk psykiatrisk forening, Norsk psykologforening, SPoR (NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus), Stine Sofies Stiftelse, Folkehelseforeningen, Redd Barna, UNICEF Norge, Norske kvinners sanitetsforening og Norsk psykologforening.
– Psykologforeningen støtter et samlet, tverrfaglig løft for de minste og familiene deres. De første dagene er avgjørende for barnas utvikling og videre muligheter i livet. Innsats for mor og barn før fødsel - det er rett tidlig innsats og ikke minst viktig for sosial utjevning, sa Håkon Kongsrud Skard under lanseringen.
Statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning-Arnesen (Ap), snakket om regjeringens nye stortingsmelding kalt oppvekstmeldingen om sosial utjevning og mobilitet.
– Regjeringen vil styrke helsestasjonen og jobbe for å fange opp de yngste som for eksempel vokser opp med risikofaktorer som rus, sa statssekretæren.
Psykologforeningen støtter også arbeidet gjennom Rådet for psykisk helse:
– Det er lettere å bygge barn enn å reparere voksne, sa Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.
Psykisk helsevern preges av lange køer, utbrente fagfolk og manglende resultater. Stiftelsen Pilar bestående av RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør, inviterte til debatt, der Psykologforeningens visepresident for fag og profesjon, Arnhild Lauveng deltok.
Lauveng stilte blant annet spørsmål ved at alle typer psykiske lidelser ofte blir omtalt under ett i slike debatter, og pekte på at personer med alvorlige psykiske lidelser mangler helhetlige rehabiliteringstilbud. Psykologtidsskriftet var også til stede på arrangementet og skrev en kommentar.
Lauveng kom med en oppfordring til alle på tampen:
– Inviter de barna i bursdag, de som er litt slitsomme. Snakk med naboen. Inviter folk inn i arbeidslivet. Det er viktig å se på hvordan vi lever også.