Dermed er det klart at det ble brudd i forhandlingene om hovedtariffavtalen og at partene må ha bistand av Riksmekleren.
Lønnsoppgjøret i statlig sektor startet mandag 22. april. Akademikerne gikk inn i oppgjøret med krav om reallønnsvekst for medlemmene og å beholde egen avtalemodell. Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler på vegne av nærmere 43 000 høyt utdannede.
Statens personaldirektør, Gisle Norheim varslet under åpningen av oppgjøret at staten kun ville tilby likelydende hovedtariffavtaler til alle de fire hovedsammenslutningene.
– Statens tilbud til avtalemodell står langt i fra den avtalen vi har i dag, tilbudet inneholder flere elementer som vi ikke kan akseptere, sier Tønnessen Nordli om statens tilbud.
I dag er det to avtalemodeller i staten. Akademikerne og Unio har en avtalemodell, YS og LO en annen. Avtalemodellen Akademikerne har i dag sikrer at alle lønnsmidlene fordeles ute i virksomhetene gjennom lokale, kollektive forhandlinger.
— Sentral fordeling av lønnsmidlene har erfaringsvis aldri lønt seg for våre medlemmer, som har utdanning på masternivå. Vi mener de lokale partene har bedre forutsetninger for å gjennomføre forhandlinger og prioriteringer som treffer virksomhetens behov, sier Tønnessen Nordli.
Nordli har tidligere uttalt at det blir streik hvis Akademikerne ikke får beholde egen avtale.
Les også: Krever reallønnsvekst og fortsatt egen avtale i staten– Statens forslag til avtalemodell vil ikke løse de utfordringene statlige virksomheter har med å beholde og rekruttere arbeidstakerne de trenger, fortsetter hun.
Hun beskriver forhandlingene som fastlåste.
– Overordnet står partene langt fra hverandre og vi har så langt ikke nærmet oss en løsning, derfor ble det brudd i dag. Nå trenger vi bistand fra Riksmekleren, sier hun.
Fristen for å komme til enighet i meklingen er 23. mai kl. 24.00.
Les også: Mer om årets lønnsoppgjør